Freedomtrack

Det står nå en utstilling på Rådhusplassen i Oslo,
og i dag er dagen etter.

Nå skal jeg nedover til byen og se om den står der ennå. Kanskje får jeg tatt noen bilder jeg kan vise her på nettet? Hmmm, skjeldent tafatt fyr ved tastaturet. Takk, Frank for at jeg får låne leiligheten og roen her.

Godt og vel tilbake fra vest

med bilder i bilen og utstilingsstativer på tilhengern var det tid til tørking av det hele. Trestativene var vanskelige

å få fra hverandre i førde, men etter ei god uke hadde de gått ned et par nummer i linningen og kunne monteres på ntt.

Fikk god hjelp av venn Rolf Jacobsen med å sette det opp igjen i sikk-sakk på gården til Karl Henrik Lundth, omtrent slik jeg tenker meg det skal stå på rådhusplassen i Oslo. Har vært på synfaring og de aller fleste jeg har møtt er mer enn hjelpsomme. Får reservert plass på restauranten Alfred etter åpningen på søndag. Fine greier.

Det har ført til en nyhetsak på hjemmesiden til Nobelsenteret i dag.

Og det siste jeg gjorde for mørket kom sigende var å sette opp bildene utfor huset her jeg bor slik at de kunne tørkes. Dermed ble det utstilling for naboene også. Det er fint å bo under små forhold. Mørket kom sigende, sa jeg det?? Høst snart?

Etc har gjort ferdig de siste bildene og jeg skal forsøke få de med meg i morgen. Og tenke seg til Jan Jönson har sagt ja til å åpne utstillingen.

Det var underlig å plukke ned det hele i Førde. Øyvind hjalp meg igjen og dro blod på en av platene. Aluminium er skarpt i kantene. Til alt overmål stillte han med sin definisjon av Frihet for meg og jeg fikk tatt et godt bilde av ham. En eksponering. Noen ganger er det bare slik. Noen treffer og sitter på plass ved første forsøk. Øyvind er en slik fyr som nå er i Montenegro og gjør nytte for seg der.

det regnet en del i Førde og det gjorde at demonteringen gikk noe tyngre enn håpet, men vi viste om problemstillingene. Tre utvider seg i vann. Slegge er tingen.

Så er det å sjekke langtidsvarselet for Oslo og håpe på mindre nedbør. Allerede er det åpnet et arrangement på Facebook der folk med en gang meldte sin tilstedeværelse. Grugleder meg og syns det er skummelt. Men med responsen fra Førde i kroppen tenker jeg dette skal gå bra. Her er en link til “Facebook-eventen”.

Fredrik på ETC som produserer bildene og monterer dem på platene sendte meg en mail med bilder av siste del som er ferdig montert. Slik ser det ut hos

ham.

Arve kom oppover og fikk etterhvert – hverfall litt draget på en lånt PC – bildet forteller vel det meste..

Men det blei 10 bilder ut av det på veggen inne i Førdehuset. Det betyr at det er enda fler mennesker som kommer i kontakt med prosjektet. Det er fint å oppleve tilbakemeldingene og den gode responsen.

Gode mann Øyvind har lovet å hjelpe med å plukke ned

det hele på mandag, og jeg sitter her og lurer på hvordan jeg skal få løsnet alle de faste stolpene som nå er full av god gammeldags vestlandsnedbør. Og det blir ikke brukt sag.

I dag var det også opptok og parade gjennom Førde – et herlig leven. Gutten med Brasilskiltet er med i en gruppe med talenter fra Kap

Verde, Brasil og Norge og er nå en del av prosjektet mitt. En fin gjeng som sliter litt med frokostsignalet klokken 8. Snart er det august..

Og en helt til slutt for Arve sin skyld, helt PC-fri..

Denne satt langt inne kjenner jeg. Kanskje det er slik, eller noe man skal gå mesteparten av livet og kjenne på og ønsker seg men ikke helt våge, og så en dag blir ett eller annet trykk for stort og noe bare vil seg fram? Om det er slik med dette prosjektet vet jeg ikke ennå. Det er så mangen tanker som gjerne kommer i etterkant av slike prosesser og utsikten til det man har fomlet

med blir klarere.

Vi får de om litt. Hvertfall åpnet jeg en utstilling i dag, og den var min.

Eller rettere, det var Oddleiv Apneset som åpnet den med gode ord som ga slik god ryggvind bare han kan gi. Og så kom det fler folk og såg på også. De fortsatte

å komme langs hele dagen og noen fant meg og ga gode ord som respons. Makan til dag.

Gard, gutungen, kom sammen med mor og overvar det hele sammen med Leifen og søster Gro med familie. Fine greier med slik stas også, men de ble der ikke lenge, for jeg hadde favnen full av avtaler og snakk før jeg igjen havnet ved bilen og fikk rullet ned studioet mitt. 8-9 nye til prosjektet er i boken og festet til digitale medier.Planen er å få opp noen bilder på veggen inne i Førdehuset som en voksende utstilling av musikerne og deres definisjoner av ordet Frihet.

Her er to fra Mauritaina som hjelper hverandre med skrivingen. Mithu – den fellen går jeg ikke igjen en gang til. Og fransken min…. det hjelper å si jeg ikke virker.

Så har det da skjedd, dette som startet som noe drømmerier og en setning fra Shahidul i Bangladesh. Tema på årets fotofestival er “Freedom” – Welcome! Ett års tid seinare hører jeg på P2 at årets musikkfestival i Førde skal ha samme tema, og altså “mitt” tema de siste to årene – Fridom (nynorsk om noen lurer..) og jeg skulle være hjertelig velkommen.

Her er jeg og i dag har jeg og en av de hyggeligste mennesker jeg har møtt siktet og skrudd, løftet og skrudd, flyttet og skrudd, hengt opp og skrudd, banket og stusset negler med kniv – og skrudd. Mannen heter Øyvind Høstaker og har alt for mangen gode kvalifikasjoner til å måtte tilbringe dagen som håndtlanger for meg.

Her er han:

Og som om ikke det var nok. Han og tre kompiser kjørte en gammel Land Rover Defender 70+modell herfra til Sør Afrika og hadde eventyret de fleste av oss drømmer om.  Han er full som en bok og burde kanskje bli en … Blir mye preik og lite gjort med sliike rundt seg.

Du skal ha all mulig takk for hjelpa.

Montrene fra Timber kom opp, og jeg er glad jeg fikk småjuster dem hos min far før vi satte i gang.  Det var litt mer arbeid enn jeg hadde sett for meg, men opp kom de, og jeg tror det skal bli enklere på slettere underlag senere. Oddleiv Apleseth skal åpne det hele i morgen og så er planen å jobbe videre med prosjektet og musikerne på festivalen. Arve Ullebø kommer oppover og sammen skal vi forsøke å lage en utstilling lik den ute i festivallokalene. Spennende.

Her er noen bilder til:

De blei litt små her på slutten der de står alene. – og en liten ting til:

Årets tema på Fotofestivalen Shobi Mela i Bangladesh er “Dream”  – det er vel bare å holde fast ved den..

Det er juli og det er 2010 og det er i vest igjen. Jeg sitter her og kikker på de aller første skriveriene mine i 2008 og ser de tok meg på en vandring vestover tilLeifen som hjalp meg med snekkerier til bilen, Så var det tilbake øst og fikk orden på det digitale hos Bjarte på Page One før Fredrik ordnet med klistremerker og Freedomtrack på bilen.

Nå har altså Fredrik laget ferdig bildene til utstillingen, og jeg var innom og fikk låne meg en bærbar Mac hos Bjarte før jeg trillet vestover og fikk hjelp til snekkerarbeidet nok en gang av min far, Leifen.

Rundt og rundt og rundt..

Det er tirsdag og jeg har kjørt til Førde. I morgen skal jeg sette opp stativene og monteren bildene til en utstilling som skal vises ute under Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og starter 8. juli. Jeg har med 20 plater, halvparten av det som skal vises annet sted senere.

Jeg har vært heldig og fått Oddleiv Apneseth til å åpne det hele, så får vi se hvordan det går. Festivalpass har jeg fått og kost og losji. Grugleder meg. Planen er at jeg skal fotografere under festivalen og Arve Ullebø i Rein Luksus skal produsere de ferdige bildene til en utstilling som skal vokse underveis som festivalen skrider frem. Spennende å se om det fungerer. Målet er 20 bilder, selv om jeg ikke liker å lage meg slike mål.

Og hvor jeg bor…? På folkehøgskulen, vel – enda en sirkel.. oj det er er lenge siden.

Tiden flyr og mye skjer. Tekster fra reisen og prosjektet er skrevet og skrevet igjen, redigert og har funnet sin form. Bilder har fått den samme behandlingen på sitt vis og tilsammen ser det ut til å bli en utstiling ut av det.

Hyggelige mennesker hos Timber i Vestfold har bidrat med løsninger til stativer som kan stå ute, og Fredrik på Etc er på banen igjen og produserer de ferdige bildene.

Jeg var innom hos ham og tok noen bilder og det slo meg at han også er en av de første som er med i denne bloggen, og på sitt vis satte preg på reisen min, og nå altså avsluttningen og det ferdige resultatet. Det er fint.

Fredrik hadde stuet lunsjrommet fullt av bilder og fortalte at han omtrent ikke fikk folk ut igjen av butikken når de først hadde begynt å lese. En hyggelig melding å få.

Jeg fikk stablet bildene inn i en kasse som Timber hadde konstruert for meg, Genialt… og trillet opp til Roger og monterte, bannet og monterte igjen og til slutt sto prøveutstillingen på tunet og så riktig så fornøyd ut. Jeg også. Takk

Roger og Linda for god ryggvind i prosessen.

Bildene skal vises under Førde Internasjonale Folkemusikkfestival i juli, og senere skal den stå utfor Rådhuset i Oslo i hele august. Dette er i samarbeid med Nobel Fredsenter.

Jeg spiller Time out of Mind med Bob Dyland og ser med ett at det snart er ett år siden jeg la igjen spor av levd liv her på sidene.

Jeg arbeider for tiden med å lage et nytt nettsted og sjekket Domeneshop og slik jeg leser statistikkene, så ser jeg at over 900-tusen forespørsler på denne siden er registrert som vellykket – hjelpe meg – ville jo det, men tenker innimellom at noen ikke har nok å holde på med. Så om litt kommer altså et sted der jeg skal forsøke å legge ut

resultatet av arbeidet jeg gjorde underveis pluss lit til.
Mitt nettsted med mitt navn.

I Monopol, den norske versjonen, er Rådhusplassen vistnok den dyreste av alle steder du kan kjøpe, så jeg har leigd den til høsten, og så får vi se hvordan det går. Før det blir det noe i Førde i juli under Førde Festivalen.

Jeg har fått fler gode hjelpere som mener prosjektet mitt – Tracing Freedom / På sporet av frihet – er et prosjekt vel verdt å støtte. De viser meg andre muligheter som ligger der, og som jeg ikke har sett selv. I utgangspunktet har jeg tenkt at dette kanskje kunne bli en utstilling og muligens en bok, men disse, mine venner legger på lyd, lys, tale og bevegelse jeg ikke hadde fantasi til å forestille meg. Det butter litt (mye) når de skal ha meg på en scene for å snakke om det selv, men med hypnose og grundig terapi kan det vel gå også. Jeg forsøkte meg på Lofoten Folkehøgskule i vinter. Min venn John Stenersen der oppe sier det gikk bra, og jeg har bilder som viser at jeg var der. Jeg husker ikke dagene før, under og har et vagt minne om å lande på Gardermoen uten lue. Time out of Mind, eller som Bob synger nett no. It’s not dark yet, but it’s getting there.

Skal forsøke komme meg på nett oftere.

Det var vel kanskje en lang nok pause? Jeg har møtt mange mennesker langs veiene siden jeg kom hjem og har reklamert for både ett og hitt, men det jeg ikke har vært klar over er at det ikke en noen Kontakt meg – knapp noen steder på sidene her… Hmmm og det var jo meningen det skulle være. Så for de av dere der ute, kjente som ukjente, som ønsker å sende meg noen ord av enellerannen grunn om ettellerannet, så er linken her, tror jeg…. KONTAKT – nei, det fikk jeg ikke til, så her adressen: post(at)freedomtrack.no

Det har vært utrolig fint å komme tilbake og få slik god respons på prosjektet mitt og på planene videre. Bildene har vært utstillt i Kathmandu, Nepal også og der begynte folk å skrive på bannerne som var laget til utstillingen. Motiverende for meg, og fra India fikk jeg mail om at de vil stille ut dobbelt antall av bildene mine i de fire største byene i landet. Det koster ca usd 1000,- pr by for å få det til. Anyone out there?

Takk til Tom M og Bjarte Ø utpå naboøya her som har reagert så positivt på det hele og har gitt gode innspill til bilhold videre og bare sier Go! – og de er ikke alene, godt med slikt. Bildene her er tatt av Momena Jalil fra Bangladesh og som jobber i Nepal.

Jeg fikk meg en liten trøkk etter en måned hjemme. Denne “fødepumpen” jeg har skrevet om

i Pakistan og Serbia gikk i stykker igjen pga skit i begge drivstofftankene, og de jeg trodde var mine venner på verkstedfronten overrasket meg storlig med en regning som passerte forbruket av monetas under hele reisen, inkludert to lignende raparasjoner. Så nå har jeg reddet bilbransen fra det sorte hull her i Norge. GM fikk hjelp av Ombama og jeg fikset det her hjemme. Og Bob Dylan sier det så fint – It ain’t dark yet, but it’s getting there.

Hjelp – jeg trenger en sponsor for neste runde.

Tror nok det kommer mer etterhvert. God sommer alle steder.