Velkommen til Freedom Tracks sider
Jeg er Tom Hatlestad. På denne siden har jeg forsøkte å fortelle om en reise og prosjektet Freedom Track etterhvert som det rullet gjennom to verdensdeler og landene fra Norge til Bangladesh. Begrepet frihet var prosjektets kjerne og en Land Rover Defender, en skinnbok og et kamera var mine viktigste verktøy på reisen.
Møtene med menneskene langs ruten munnet ut i en utstilling i Dhaka, Bangladesh og i Kathmandu, Nepal og planen er at resultatene også skal vises i Norge. Det har vært en eventyrlig opplevelse, og kanskje vises det i ordene jeg har forsøkt å få ned på denne reisebloggen?
Les mine siste innlegg...
Nov
4
2008
Det er stille under fjellene i Aurland en morgen som dette. Til tross for at stammveien mellom øst og vest går like over elven. Jeg er på besøk hos min venn Sjur som jobber på Sogn Jord og Hagebruksskulen her innerst i fjorden. Om litt skal ferden gå over fjellene igjen og øst til flatlandet. Her ligger sola i snøen i fjella og speiler seg mot det blå. Høytrykk i vest.
Jeg reiste fra Høyanger og familien i går og underveis ble jeg oppringt fra NRK Sogn&Fjordane som dirigerte meg til studio sitt i Sogndal for et intervju med journalist Eldgrim Fossheim. Du kan både se og høre intervjuet her? Og jeg håper jeg ikke gjør noe galt ved å lage denne linken..
Tom på Oransje i Aurland har gjort noen justeringer på sidene og Kevin Reeder har sagt han skal ta seg av oversettelsene til engelsk underveis. Hva skulle jeg gjort uten gode hjelpere? Takk.
Comments Off
Nov
14
2008
Hei igjen. Det ble et langt hopp i tid, dette. Slik skal det ikke være, med mindre det skjer absolutt ingenting. Men det har det såvisst.
Jeg trillet inn på tunet i øst fra vest og fant posten. Der lå passet mitt som rekomandert sending fra Irans ambassade. Og det var ikke meningen. Det skulle min venn ha hentet og levert videre til den Indiske. Så det var bare å omadressere og få det inn igjen til den store byen. Dagene gikk og endelig en dag fikk jeg vite at India skulle være klar neste mandag, altså den som kommer, og da er det Pakistans tur. Jeg har ikke hatt noen avreisedato, men det er rart med det.. I kroppen kjennes det ut som jeg ligger halvannen uke etter. Det har sikkert noe med frosten som lå på bilen til morran i dag? Eller er det slik at vi egentlig bestemmer oss og kroppen vet det lenge før hodet vet det?
Men det betyr at jeg får mer på plass og har mer tid. I dag kom dekoren som min gode nabo Bjarne Eriksen har fått laget til bilen. Norske flagg og reiseruten. De skal på sidene av bilen så snart kulden gir seg. Så har jeg fått vite at Bilservice i Tønsberg skal se gjennom bilen på mandag, at jeg får nye dekk på onsdag. Bjarte på Page One jobbet med den “nye” Mac’en min i dag og i morra skal jeg titte på den og en printer som kan brukes i bilen. – Fine greier.Min venn Firooz fra Iran og som lager båtkalesjer i Norge skal lage madrass som passer der min far snekret boksen der setet var. Så kan jeg sove i første etasje også.
Dagen ble brukt i Oslo by og rundt om. Fikk kjøpt meg fine kart på Nomaden over Tyrkia, Iran og Pakistan. Min venn Terje på Fotobrygga lånte meg et Nikon D300 med zoomobjektiv, og Frank jeg har nevnt før, forlenget lånet av sin 85/1.4 for hele turen. Jeg er en heldig fyr, og så la han ved en iPod full av musikk.
Av min venn Morten Krogvold fikk jeg låne fire gode lydbøker for reisen og to flotte italienske skinnbøker. Det er som å gå halloween, ha bursdag og julaften på en gang. Takk til dere alle, og til venner på Java som bare sier Go!
På Facebook er det en gruppe som heter det samme som denne siden, Freedomtrack. Der er det over 130 medlemmer allerede og noen har skrevet på veggen der hva de mener ordet Frihet betyr. Så på en måte blir dette to prosjekter samtidig. Det jeg gjør på min reise og det dere som leser dette lager på veggen i Facebook. Blir interessant for meg å se hva det blir til sammen…
Tom
Comments Off
Nov
18
2008
Det skulle ikke være så mye igjen nå, tenkte jeg og tok turen til Tønsberg for å sjekke bilen hos Bil Service. Hente noe fler dekorasjoner til å klistre på bilen. Få orden på speilreflekskamera som ikke ville det jeg ville. Etter en runde på Page One snakket vi samme språk, og både jeg og Mac’en ser ut til å kunne bli venner med monsteret.
Værre var det med bilen. En slark i høyre hjul framme og nye bremseskiver bak var fasit, kom igjen i morra og hent. “Da skal vi ha ekstra batteri på plass og du kan kjøre og hente nye dekk.” Tenk, jeg får nye dekk før turen.
Slarken viste seg å vedvare etter at deler var byttet og pr i kveld, vet jeg ikke hvordan det går i morgen, annet enn at batteriet er på plass og jeg har strøm til printeren som skal være med på tur.
Jeg vet heller ikke hvordan det går med visumene mine. India skulle være hentet mandag og levert til Pakistan. Jeg lever i spenning, og reisefeberen begynner å bre seg i kroppen.
I dag dristet jeg meg til å bestille/reservere plass på fergen til Riga – på mandag..
I kveld har jeg hatt avskjedsmiddag hos arkitektvenn Rolf i Gaia Arkitekter. Vi jobber sammen med to prosjekter i Russland og bygger hus for vanskeligstillte ungdommer øst for St.Petersburg. Stiftelsen heter BRO og står for Bygge – Reise – Oppleve. I kveld ble jeg utnevnt til BRO’s første BRO-pilot. Med stor glede mottok jeg klistremerker til bilen som bekreftet Pilot-statusen.
Gleder meg til å få bilen utenfor huset igjen og begynne å bære ut saker og ting. Det gjelder å begrense seg…
Og fra nå blir skrivingen enda mer vanskelig for jeg har en datter, Tora, som sitter og nileser og finner skrivefeil. Har en mistanke om at det er en slags “pay back time”….
Her legger Fredrik på Et-Cetera siste hånd på et klistremerke til bilen.
Comments Off
Nov
19
2008
For en dag. Tidlig opp for å komme meg til byen. Der sto jo bilen og ventet på nye dekk og kanskje var endeleddet endelig reparert og jeg skulle dekorere med flere klistremerker.
Jeg hadde reservert plass på fergen til Riga førstkommende mandag og kjente meg klar til å trille avgårde på søndag. Sverige er et bredt land.
Oppsummering: Det er mer galt inni der framhjulet er festet, og verkstedet er fullbooket.
Min venn Joachim i The End fikk ordnet med visumsøknaden til Pakistan og skal hente igjen på fredag. Bilen kunne kjøres til dekkskiftet og fikk fire nye fine såler. Denne gangen med den hvite skriften ut. Vi er da kommersielle, må vite. Fint var det og bilder ble tatt og vist rundt. Dette skal i bloggen senere i kveld. Det var passe varmt i lokalet til å klistre på merker, norske flagg, Bil Service, Bro-pilot og litt til. Det er ikke så vanskelig å ungå luftbobler etterhvert. Vel tilfreds trillet jeg derfra og oppdaget oppi gata at jeg hadde glemt min lille nye Canon G10 et sted. Hvor fant jeg aldri ut. Forsikringen dekket det ikke, og det ligger ikke noen bilder i bunn av denne teksten, og det lå ikke noe kamera på alle de stedene jeg lette.
I natt skal jeg spole filmen tilbake og se om jeg klarer se hvor det ble av, hvis ikke blir det en tur til på Japan Foto i morgen.
Jeg har fått et ekstra batteri i bilen og har testet skriveren jeg skal bruke, og det virker. Batteriet driver skriveren, og den lille Mac Book Pro’en står til oppbygging hos Page One, og vil virke den også.
Da gjenstår det å se om jeg kan omprogrameres og virke litt bedre selv etterhvert.
Et-cetera reklame har trykket fem klistremerker for meg, og Tine Poppe har designet et for Chobi Mela V (festivalen) – jeg skal vise det hele når jeg har kamera igjen.
Hmmm – min verden besto av klistremerker for en periode, ferdig nå, og bilen ser ut som et juletre. I morgen vet jeg om de kan fikse bilen før helga, og jeg har flyttet fergereservasjonen til tirsdag.
Comments Off
Nov
20
2008
Fikk sovet lenge, for det var ingen som ringte. Det betyr at det ikke fantes time hos Bil Service for framhjulet mitt. Jeg plukket sammen et kamera og gikk for å ta de bildene av hjulskiftet jeg ikke fikk tatt i går. Pluss alle klistremerkene. Bilen ser uvant stæsja ut..
Juletre tenker jeg, men norske flagg og høyt i toppen en…
Så slik ser den ut, doningen min. Jeg er glad jeg har stengt siden for kommentarer, så slipper jeg høre, men dere kan jo sende en mail. Jeg har fått trillet rundt litt med de nye dekkene. Det er de samme som kom med bilen originalt, og er helt klart de beste jeg har hatt. Sitter på sommer og vinter og de forrige gikk 100 000 km.. En takk til gutta på Bil Service Dekksenter og de bakom dem igjen. Skjønner?
Så var det min venn Firooz som hadde laget og sydd madrass inni bilen. Fin ble den og til å stable opp langs siden av bagasjerommet. Den kommer nok med på et bilde en gang.
Utpå ettermiddagen krøp jeg til korset og kjørte til byen og kjøpte meg en ny Canon G10 – en slik en unødvendig ekstra kostnad. Men jeg må få si at det tok min far fem minutter fra han hørte om uflaksen til han ringte og sa: Eg har sett inn penga på kontoen din, gå og kjøp eit nytt kamera… Eg forblir visst gutongen heile livet. Heldig gutonge.
Altså, nytt kamera og rett inn til Bjarte på Page One for å se om printer, Canon og Mac kunne snakke sammen. Og det kunne de, med hjelp av hverandre, men printeren ville ikke ha minnebrikka fra G10′en av en eller annen grunn. Jeg skal få det til å virke, og tester Nikon sin brikke i morgen. Da skal bilen på verksted igjen og visumet fra Pakistan hentes og Carnet fra NAF kom i dag. Liggeunderlagene ligger allerede i bilen.
Comments Off
Nov
21
2008
Det var med spenning jeg dro til byen i dag tidlig. Hadde fått beskjed om å møte tidlig, – betyr halv åtte, det. Klarte det nesten. Leverte bilen og forsto dette kom til å ta tid og at utfallet ikke kunne forutsies. Enten skrur vi det på plass, eller det må bestilles deler.
-Kanskje du skal kjøre hjem og legge deg litt til var forslaget til Mette på verkstedskontoret. Her en nøkkelen til en bil du kan låne…
Jeg fikk en plastdings i handa og beskjed om å stikke den inn i hullet på høyre side av rattet og trykke på knappen over…? Hun la hodet på skrå og tittet på meg. – Jeg blir med ut jeg, sa hun så. Vi fant bilen ved hjelp av plastdingsen, og jeg kom i husk en reklamefim om en mann som måker sneen av bilen sin… Jeg satt meg inn, og Mette fant hullet og pekte på knappen og forklarte litt til, men mye ble borte i Norges mest håpløse radiokanal – P4 (beklager til dem som lytter til den, mine ører er innstillt på NRK P2, og nei, jeg er ikke betalt for å si det) Det var mange automatiske funksjoner i biler også, oppdaget jeg, som på kamera og dataprogrammer, deriblandt lydstyrke og radioprogrammer.
Jeg kom meg ut av parkeringsplassen, stanget hodet i taket og fant etter hvert alle girene fra første til sjette…
Noen timer senere ringte Mette og fortalte at alt var ferdig og i orden. Like før det hadde jeg fått vite at visumet fra Pakistan også var hentet. Da var det bare litt igjen: Hente Mac’en, printeren, kjøpe kameraforsikring og komme meg hjem og pakke.
Og her er jeg med ny gammel Mac, en printer som skriver , Radka Tonef på radioen (P2) og et bilde på skrivebordet som snart skal lastes opp med stor takk til hele gjengen på Bil Service i Tønsberg. Her er de.
Jeg bekreftet akkurat reservasjonen på ferga mellom Stockholm og Riga og den skal gå kl 17 på tirsdag. Mandag triller jeg herfra. Og mellomtiden skal brukes til rolig pakking, pizza med ungene og Karl Henrik som har lovet å ta noen bilder av meg og kjøretøyet som kanskje kan brukes til noe etter hvert.
God helg.
Comments Off
Nov
23
2008
Det er søndag kveld.
Dagen er brukt til å pakke det siste – det ligger ennå noe på bordet – og plassert det i bilen på en fornuftig måte. Jeg har møtt venner, sagt adjø og spist hyggelig middag med ungene og deres mor. Så det er egentlig ikke mer å si enn at i morgen tidlig, altså mandag 24. så nullstiller jeg kilometertelleren og ser om jeg får start på bilen.
Det gikk bra i dag, men man kan aldri vite.
Bildet under er tatt av Karl Henrik og er en hilsen og takk så langt til alle mine gode hjelpere og folk som har sendt hilsner og stoppet meg på gata og ønsket meg lykke til og god tur.
Comments Off
Nov
25
2008
Hva skal man lytte til? Jeg fyller tanken i for første gang i Norge til under 10 kroner literen og triller mot Horten og fergen til Moss. P2-nyhetene forteller i en kort settning på slutten av sendingen at det er styggevær på østkysten av Sverige. Folk som ikke har noe på veiene å gjør er bedt om å holde seg hjemme. Østkysten er dit jeg skal det, Stockholm og ferge videre i morgen ettermiddag til Riga. Snøstrom og kaos altså.
Jeg står framfor mitt første litt større valg på reisen. Når jeg kommer til Moss, kan jeg ta E6 sørover vestkysten, eller kjøre rett fram slik jeg hadde tenkt. En venn jeg snakker med sier jeg skal ta vestkysten. Neste venn sier, og det er etter at jeg har valgt rett frem, at det er snakk om 1 mm nedbør og 7 m/s vind. Det er slik det er på vestlandet hver dag, tenker jeg og fortsetter rett fram mot Stockholm og verdens undergang.
Jeg passerer en mulighet til å ta av til Gøteborg, og en til, men fortsetter rett frem. Det begynner å snø, og svensk radio melder om dårlige tider der framme og ber folk holde seg hjemme.
På en bakketopp ved Østersund ligger en trailer i grøfta, samt en “kassebil” og en pesonbil med tilhenger. Og radioen foretter sine dommedaksprofetier.
Jeg spiser middag og triller videre og finne meg en lund der skogsfolket har hugget en fin ryddning og slår meg til der. 1 grad gjennom natten og våkner til påskeføre hele veien til Stockholm.
Jeg kan ikke fri meg fra å tenke på hvilken makt som ligger i mediers valg av vinkling på saker. Jeg kunne altså nå sittet i nærheten av Malmø og tenkt på å kjøre den vakre Østersundsbroen, eller trillet videre til Ystad for å finne en ferge der til Polen. Østersundbroen hadde tatt meg til Danmark og Tyskland før jeg evt kom meg til Polen igjen og videre derfra til de Baltiske stater, som jeg nå er en fergereise i fra.
Fordi det snødde i Stockholm i går.
Men i dag er jeg på fergen til Riga og hadde gjennsyn med en Litauer som tauet en annen litauer hele veien fra Norge. Jeg passerte dem tre ganger på veien og det gikk i over 100 og slepetauet var ca 5 meter langt, og den tauede hadde ikke lys. De sto først i køen da jeg kom dit i ettermiddag. Lurte på om jeg ville ha en øl…
På denne fergen tar de ikke bankkortet mitt, bilen er låst og maten min i den.. Vi kommer inn kl 10 norsk tid i morgen. Da skal det bli å spise. Euroen ligger også i bilen. Sånn er det når man stoler på teknikken og elektronikken. Har bestillt nytt kort og skal sjekke posten i Krakow.
Men før det, skjer det sikkert en hel masse annet.
Litt kalt.
Comments Off
Nov
25
2008
Tre korte støt i skipsalarmen
Båtalarmen, vi er i åpen sjø og jeg kommer ut av søvnen og hører ordene: Mann over bord…
Pasasjerer raver rundt på øverste dekk og er fulle og festkledde. Båten har snudd og stamper i sjøen. Noen henger over rekken og speider, søkelys i bauen sveiper fra side til side i det store svarte. Det eneste vi kan se er hvite bølgetopper når de bryter. Det er kalt, det blåser og gutta med sneipen i munn diskuterer høylytt ved rekka. Jeg kan se hendene bevege seg ned og under, – propellen.
Det er så mørkt det er så stort, det er så kalt – havet – og de fulle unge festkledde løper over dekk og roper til hverandre før de raser tilbake til festsalen, jeg hører lyden av popmusikk på dekket under, – festen
Hva man skal få med seg når man er på reise… Alt hva livet har å by på, kanskje? Og jeg er på slutten av dag to.. Alle kontrastene på noen timer.
Så vender skipet igjen. Vi har akkurat passert tre tomme livbøyer med lys og et annet skip ligger noen hundre bortenfor og snur også. Skipshøytaleren forteller at manskapet har alt under kontroll og det er ikke fare for noen av oss andre… Og i trappene løper pikene.
Comments Off
