I venterommet
Det skulle ikke være så mye igjen nå, tenkte jeg og tok turen til Tønsberg for å sjekke bilen hos Bil Service. Hente noe fler dekorasjoner til å klistre på bilen. Få orden på speilreflekskamera som ikke ville det jeg ville. Etter en runde på Page One snakket vi samme språk, og både jeg og Mac’en ser ut til å kunne bli venner med monsteret.
Værre var det med bilen. En slark i høyre hjul framme og nye bremseskiver bak var fasit, kom igjen i morra og hent. “Da skal vi ha ekstra batteri på plass og du kan kjøre og hente nye dekk.” Tenk, jeg får nye dekk før turen.
Slarken viste seg å vedvare etter at deler var byttet og pr i kveld, vet jeg ikke hvordan det går i morgen, annet enn at batteriet er på plass og jeg har strøm til printeren som skal være med på tur.
Jeg vet heller ikke hvordan det går med visumene mine. India skulle være hentet mandag og levert til Pakistan. Jeg lever i spenning, og reisefeberen begynner å bre seg i kroppen.
I dag dristet jeg meg til å bestille/reservere plass på fergen til Riga – på mandag..
I kveld har jeg hatt avskjedsmiddag hos arkitektvenn Rolf i Gaia Arkitekter. Vi jobber sammen med to prosjekter i Russland og bygger hus for vanskeligstillte ungdommer øst for St.Petersburg. Stiftelsen heter BRO og står for Bygge – Reise – Oppleve. I kveld ble jeg utnevnt til BRO’s første BRO-pilot. Med stor glede mottok jeg klistremerker til bilen som bekreftet Pilot-statusen.
Gleder meg til å få bilen utenfor huset igjen og begynne å bære ut saker og ting. Det gjelder å begrense seg…
Og fra nå blir skrivingen enda mer vanskelig for jeg har en datter, Tora, som sitter og nileser og finner skrivefeil. Har en mistanke om at det er en slags “pay back time”….
Her legger Fredrik på Et-Cetera siste hånd på et klistremerke til bilen.
