Mann over bord.
Tre korte støt i skipsalarmen
Båtalarmen, vi er i åpen sjø og jeg kommer ut av søvnen og hører ordene: Mann over bord…
Pasasjerer raver rundt på øverste dekk og er fulle og festkledde. Båten har snudd og stamper i sjøen. Noen henger over rekken og speider, søkelys i bauen sveiper fra side til side i det store svarte. Det eneste vi kan se er hvite bølgetopper når de bryter. Det er kalt, det blåser og gutta med sneipen i munn diskuterer høylytt ved rekka. Jeg kan se hendene bevege seg ned og under, – propellen.
Det er så mørkt det er så stort, det er så kalt – havet – og de fulle unge festkledde løper over dekk og roper til hverandre før de raser tilbake til festsalen, jeg hører lyden av popmusikk på dekket under, – festen
Hva man skal få med seg når man er på reise… Alt hva livet har å by på, kanskje? Og jeg er på slutten av dag to.. Alle kontrastene på noen timer.
Så vender skipet igjen. Vi har akkurat passert tre tomme livbøyer med lys og et annet skip ligger noen hundre bortenfor og snur også. Skipshøytaleren forteller at manskapet har alt under kontroll og det er ikke fare for noen av oss andre… Og i trappene løper pikene.