Brattere og høyere
Jeg mente veien til Van hadde vært høydepunktet og at fra Van var det unnabakke til Iran, – noen ganger må jeg innrømme jeg leser kart på en underlig måte, og lærer visst ikke. Ikke er husken særlig god heller, men jeg minnes å ha fortalt hjemme om en tidligere tur der jeg hadde passerte et pass som lå høyere enn høyeste toppen i Norge, og her kom det. 2730 over havet, og jeg pustet lettet ut da jeg trillet ned igjen. Det var bare så vidt jeg klarte passere to store trailere med stål om bord på veien opp. 2.gears-kjøring. Artig…
Og vi fikk et bilde av slottet jeg snakket om, men vet ikke mer om Tsaren i Russland.
På unnabakke lå det en liten kafé hvor vi stoppet og fikk lunsj, en skikkelig Tyrkisk utkants-truckstop hvor de samme lastebilene dukket opp med smørblide sjåfører som husket jeg hadde tatt bilde av dem på 2730. Mat og Chay og god tur videre fra gutta. Neste gang vi så dem var på grensen i en kø på ca 8 km kun med lastebiler fulle av stål på vei til Iran. Foto-foto skrålte de og det ble et gruppebilde i farta som desverre blei feileksponert. Men køen er her.
Det blei kveld før vi nådde grensen til Iran, og passasjer, Ane, blei geleidet gjennom til fots av hyggelige tollere og jeg måtte trille utenom via flere kontorer. Det blei servert Chay igjen og beklagelser over at det tok så lang tid. Datamaskinen aksepterte ikke måten de skrev Norvege på og telefoner måtte tas. Så ble jeg innskrevet som norsk. Så var det Land Rover, da og Defender til etternavn. Nye telefoner. Jeg vet ikke hvordan de løste det, men jeg håper bildet stemmer med virkeligheten når jeg skal sjekke ut av Iran igjen.
Så var det god tur og Welcome to Iran. Og det har det vært i hele dag også. Jeg har ett bilde til prosjektet og oppdaget at det ikke var så enkelt å få folk med. De tenker det hele er politisk eller kan oppfattes som politisk og vil ikke være med. Hotelleieren som har bodd i USA hjelper det han kan, men de er ikke til å rokke. Avviser vennlig. Utenom det, er det bare smil og velvilje og velkommen og vil du ha Chay og hvor er du fra osv osv – på hvert et hjørne.
Det ble litt kaos i den delen av det gamle markedet hvor vi så flest bevæpna soldater da vi kom. Men for oss bare positivt, og det ble fotografert og vi undret oss nok på begge parter på hva som foregikk og hvorfor. Det var mye telefoner og klokker i omløp og folk sto stort sett med ryggen til der de sto sammen. Helt til vi kom, da var det sirkus.
Og så fikk vi vekslet penger, og lært at drivstoff har fast pris i Iran, ca 3 kr litern, og i morgen triller vi videre nedover, dvs mot sør.