En trio

Vi kom oss til Bolu, øst for Istanbul og tok sikte videre sør, forbi Ankara og til Kapadokia. Vi rakk det i det mørket kom og minareten hadde sunget solen ned.

Oppi bakkene, på vei ned mot Ankara fikk jeg øye på en syklist, typisk turist, og fikk stoppet bilen og rygget tilbake. Hamza, fra Frankrike, men opprinnelig fra Tunis på vei fra Paris til Tokyo i forbindelse med et prosjekt han gjør. 47 år gammel og prosjektet hadde noe med karate å gjøre. www.human-brother.fr er nettsiden hans.

Ikke nok med det, det kom to syklister til trillende og etter hvert utviklet møte seg til å se ut som en ”Gypsy-Camp” med kaffi og te-koking og praten gikk. Foruten Hamza fra Tunis var det Francisco fra Argentina som haddde fløyet til Barcelona og syklet videre og skulle til Indonesia og noe Sufi greier, før han skulle hjem til mor. Og Stefan fra Sveit som skulle til India og sjekket ut landet der. Tilfeldighetene hadde brakt disse tre sammen langs landeveien og de var nå på vei til Ankara og den iranske ambassaden der for å få seg visum til Iran.

De har altså et treukers opphold i Ankara framfor seg. Det ble utveklslet gaver og tanker og alle tre stillte i prosjektet mitt.

Vi kjørte vider mot sør og fant veien til byen Göreme hvor det finnes masser av hus hvor mennesker bor inne i fjellene, over og under bakken. De eldste husene er datert flere tusen av år tilbake. Fjellet her er vulkansk og så porrøst at de lett kan grave seg huler og ganger derinne. Så setter de inn dører og vinduer. Noen er hoteller, som det vi bodde i og noen er butikker eller bolighus. Ett av hotellene heter selvfølgelig Flintstone hotell.

God mat og kaldt i været. Minareten står like utfor her, så det er ikke vanskelig å komme ut av søvnen. Litt tidlig kanskje, men en fin måte å våkne på. Det er ikke like lett å få kvinner i tale i Tyrkia som det er med menn, men jeg fikk avsluttet morgenøkta med å fotografere to kvinner til prosjektet mitt for en time siden, og nå en Americano på en lokal kafé og internett.


Comments are closed.