Forandringer
Jeg fikk sagt adjø til redderne mine på bensinstasjonen og trillet østover mot Istanbul, den stor byen som skiller Europa fra Asia og som igjen binder dem sammen med sine broer. I dette sundet kom vikingene roende i sin tid og skulle sloss mot styggedommen – muslimene – høres kjent ut?
Langs veien mot byen passerte jeg en gjeng i en lignende bil som viftet meg inn til siden og innviterte på kaffe hjemme hos seg, noen kilometer lenger borti veien. Så gjort og to timer senere hadde jeg tre nye ansikter i prosjektet mitt. En slags hippie-gjeng som levde av turister og havet. Den ene var bokbinder og jeg fikk en bok om Istanbul og historiske bygg – på engelsk- gleder meg å se i den, for byen er mye mer enn jeg noen gang har trodd.
To dager før jeg dro fra Norge fikk Ane Tveit vite at jeg skulle østover og hun bar på en gammel drøm om å få se Iran. Vi snakket litt sammen og så gjort igjen, hun brukte tiden godt og fikk Iransk pass, kjøpte med italiensk brent espressokaffe fra Java og to poser med Smørbukk, hard type. Jeg fikk meg noen timer på flyplassen og ventet, og sammen dro vi til sentrum og der det ventet hotellrom, solnedgang over moskeen, handlegater og god mat. Nå er det morgen og jeg har en passasjer som ennå ligger og sover og som skal ta sine rom i bilen og tiden vi skal dele fram til Shiraz der hun skal møte Ane Tvedt og bruke resten av tiden fram mot nyttår sammen med henne. Om noen dager finnes det altså to Ane’er med nesten samme etternavn reisende rundt i Iran, på vei mot hverandre.
Men nå skal jeg først ut av denne byen, og jeg er så sikker det går an å være på at jeg kommer tilbake en dag for å oppleve byen – uten bil.
Men, før det igjen, skal jeg til barbereren. Mullah Tom 