På besøk
Slottet Kurozweki liger ca 120 km fra Krakow mot nordøst, og det tok meg et par timer å kjøre til byen. Plukket med meg en ung haiker som ikke kunne ett ord utenlandsk, men syntes å like både Bruce Springsteen (Takk Sjur) og Tom Waits. Gutten fikk fot etter et par takter. Ettersom vi nærmet oss byen i sør fikk han ansvaret for kartet og navigeringen. Han skulle til jernbanestasjonen og jeg til sentrum og The Square for å møte den polske maleren Edyta Sobieraj som også underviser ved akademiet i byen. Det ble en maratonettermiddag- og kveld- med kafébesøk sammen med gode kolleger og så hjem et sted og fortsette med vin og god prat.
Før vinen kom på bordet og solen gikk ned fikk jeg tatt to bilder og tekst fra to av disse kunstnerne og professorene. Begge har stilt ut i Norge.
Neste dag fikk jeg muligheten til å besøke både studioet og akademiet, samt å treffe en venn, Malgorzata fra den gangen jeg hadde sommerjobb i Warsawa i 1974, og hennes mann, Jan Pawlikowscy, en av Polens mest annerkjente fiolinmakere. Min far har besøkt dem flere ganger og deres felles interesse for instumenter har ofte gjort muntlig språk overflødig i deres møter med verktøy og duften av tre og lakk. Her er Jan på verkstedet i Krakov der han drev og reparerte en fiolinbue.
Det er kveld i byen og på TV flimrer Polens versjon av “Skal vi Danse” over skjermen og jeg skal se om jeg klarer finne en vei inn på verdensnettet. Så er det natta og i morgen bærer det mot Zakopane, stedet som mest kan sammenlignes med Hemsedal og Geilo i Norge. Men bakom synger skogene og Slovakia.