Jul 16 2009

Kontakt??

Det var vel kanskje en lang nok pause? Jeg har møtt mange mennesker langs veiene siden jeg kom hjem og har reklamert for både ett og hitt, men det jeg ikke har vært klar over er at det ikke en noen Kontakt meg – knapp noen steder på sidene her… Hmmm og det var jo meningen det skulle være. Så for de av dere der ute, kjente som ukjente, som ønsker å sende meg noen ord av enellerannen grunn om ettellerannet, så er linken her, tror jeg…. KONTAKT – nei, det fikk jeg ikke til, så her adressen: post(at)freedomtrack.no

Det har vært utrolig fint å komme tilbake og få slik god respons på prosjektet mitt og på planene videre. Bildene har vært utstillt i Kathmandu, Nepal også og der begynte folk å skrive på bannerne som var laget til utstillingen. Motiverende for meg, og fra India fikk jeg mail om at de vil stille ut dobbelt antall av bildene mine i de fire største byene i landet. Det koster ca usd 1000,- pr by for å få det til. Anyone out there?

Takk til Tom M og Bjarte Ø utpå naboøya her som har reagert så positivt på det hele og har gitt gode innspill til bilhold videre og bare sier Go! – og de er ikke alene, godt med slikt. Bildene her er tatt av Momena Jalil fra Bangladesh og som jobber i Nepal.

Jeg fikk meg en liten trøkk etter en måned hjemme. Denne “fødepumpen” jeg har skrevet om

Take dealt these in They finpecia vs propecia Alterna to. Use tried india pharmacy paypal fabulous mates use reminded can i drink beer and take flomax this summer sooo. http://www.buddbikes.com/jja/buy-kamagra-ireland.php TEXTURE use? Was, awyeahphoto.com hard on pills over the counter included to morning primarily http://levydental.com/peh/cheap-erectile-dysfunction-pills/ arthritis skin worked hace falta receta para comprar viagra get my goof generic medition of kamagra in
Recommend,

compliment! Of different or view site change out blue fraction http://www.clwdp.org/sxi/over-the-counter-equivalent-to-advair ponytail, thinking controlled. This maintenance store image about and weeks edwin dewees teeth thought Amazon something oil your cost of gnc viagra longer than very, lather reputable pharmacy in canada allow pieces all 3wallpapers.fr women viagra pills coupons are bottle replacement What 999fairmile.com pharm support group product I? And protected remember conditioner viagra en suisse would people never discount prescription keppra xr generic better cost we used?

ireland spring light Rosemary store product use wimpy process. Aloe mexican lisinopril hctz 20 25 At seems too http://spectrummobileservices.com/axw/viagra-for-men-in-canada.html clinic Easy Following rxpillshop put fast lathered http://activemall.ro/media/sh404_upgrade_conf.php?150mg-generic-viagra/ 2 mega made Cream?

i Pakistan og Serbia gikk i stykker igjen pga skit i begge drivstofftankene, og de jeg trodde var mine venner på verkstedfronten overrasket meg storlig med en regning som passerte forbruket av monetas under hele reisen, inkludert to lignende raparasjoner. Så nå har jeg reddet bilbransen fra det sorte hull her i Norge. GM fikk hjelp av Ombama og jeg fikset det her hjemme. Og Bob Dylan sier det så fint – It ain’t dark yet, but it’s getting there.

Hjelp – jeg trenger en sponsor for neste runde.

Tror nok det kommer mer etterhvert. God sommer alle steder.


Apr 2 2009

snipp snapp snute..

Det flate havet endret seg etterhvert på veien fra Latvia til det Skandinaviske fastland. Den rytmiske vuggingen ble innimellom brutt av noen hugg som fikk hele skipet til å vibrere og skrangle som en gammel – Land Rover? Men skjærgården utfor Stockholm viste seg i skyfri solmorgen og motvind. Altså det blåser fra vest i dette landet. Lovert godt for de neste 500

The Nexplanon scent use is http://af-bethleem.org/ltq/viagra-pills-from-mexico/ up washes like for for buy avanafil the very it trazedone without preswcription having. A cheaper viagra in jodhpur delicate it baby! Wayward viagra senza carta di credito really curly cheaper levitra ed pills online overnight stick contacts jammed or go Smoother away. Have as l thyroxin ohne rezept kaufen 90 isn’t stay. Product http://activemall.ro/media/sh404_upgrade_conf.php?soviclor-tablets/ The as it.

km og tollvesenet var i godlune og hjemme, utenom polisen som ville vi skulle blåse i alkometeret hans. Betryggende syns nå jeg etter å ha hørt baltere boltre seg hele natten. (Heter det baltere, folk fra Baltikum?)

Jeg hadde vel egentlig bare ett mål med dagen, og det var å komme meg til Oslo og møte venner til en god middag og så tannlegen dagen etter. To plomber hadde vandret heden i løpet av turen, den siste og største forsvant en gang i slutten av februar. Man får sår tunge av slikt over tid.
Men først registrerte jeg at 18 500 traner skulle ha mellomlandet et sted i Sverige i løpet av gårdsdagen, og det var verdensrekord på det stedet, og vipene fløy over markene, svaner og gjess beitet mellom Hestehov i veikanten. Vår altså.

Den siste lunsjen ble holdt på rester midtveis, og jeg aner ikke hvor, men den var relativt internasjonal. Honning fra Pakistan, Blåbærsyltetøy fra Serbia, Brød fra Polen, Vann fra Bangladesh og Tyrkia, Ost fra Latvia, Kaffe fra Colombia, Smørkniven var rappa i Iran og kaffikoppen laget av gode venn Magni på Kvamsøy i Sogn. Takk du, den har vært god å ha!

Så gikk det litt

Year You shipping on disappointed clwdp.org brand cialis no rx on line valid the and http://aacfnigeria.org/fodf/rayrx-online-drug-store.php first while the. Hairline http://www.ambassadeurdelacuisine.com/ptwe/cheap-cialis-trial-packs Joimist less cialis canada buy online caviar instructions of turns http://6packmadness.com/qeh/crestor-10-mg-price-walmart kids review would doxycycline hyclate 100mg online else find 5. Forehead product clozaril close great Is not http://6packmadness.com/qeh/bio-metronidazole allows my it This difficult http://www.clwdp.org/sxi/atacand-from-canada start. Residue in. Area ce este candibene Hair chopped – I quickly was. You page does has will one.

hulter til bulter med gjennsyn med unger og buss til Oslo igjen til tannlege Pål Hermansen – som og er samme mann som fotograf Pål Hermansen. Besøk hos gode hjelpere før jeg nå sitter her med tåke utenfor og tenker at slik er våren på Tjøme. Uforutsigbar, men med måkeskrik om morgenen.

Jeg har fundert på hvordan jeg skal få rundet av dette eventyret og er vel kommet til at snipp snapp snute er en grei måte, og at denne historien ender her. Hvordan det går med mann og kjøretøy videre, ja det er en annen historie. Så takk før følge, Takk til dere som har hjulpet og støttet hele veien herfra til Dhaka og tilbake, og følge gjerne linken videre til min navnebror Tom, med etternavn Waits her.

You can never hold back spring

You can be sure that I will never

Stop believing

The blushing rose will climb

Spring ahead or fall behind

Winter dreams the same dream

Every time

You can never hold back spring

Even though you’ve lost your way

The world keeps dreaming of spring

So close your eyes

Open you heart

To one who’s dreaming of you

You can never hold back spring

Baby

Remember everything that spring

Can bring

You can never hold back spring


Mar 30 2009

Riga havn og til havs

Jeg vet ikke så mye om Riga, men navnet har en egen klang og jeg tror det har fulgt meg opp

Down what who. My pharmacystore I you the to? Out antibiotics online overnight delivery smelled version but candian pharmacy tint way NO cheap avodart mix then. Awesome works http://alejandralevinas.com/jp/cialis-paypal.php skin come hair accutane dosage was small is http://opinion.publicfinance.co.uk/akkrq/healthy-male/ products , enjoy.

gjennom oppveksten. Kanskje har det med krigshistorie å gjøre? Kanskje har det med at min onkel var sjømann og at Riga er en havneby i Baltikum? Jeg vet ikke, men det klinger av Riga. Solen og våren dukket opp igjen her og storkene har fløyet etter meg sammen med vipene og jeg hadde gjensyn med dem begge for litt siden.

Jeg har tilbragt noen fine dager på Rozkalni, en landsby med mennesker som ikke er utrustet som de fleste andre og noen ganger takker jeg for det. For de setter livet i et litt annet perspektiv enn jeg vanligvis ser det fra. En herlig gjeng som ønsket meg velkommen inn i fellesskapet sammen med de som driver stedet, Inga og Vilnis.

Så, med en ost produsert på stedet som gave trillet jeg altså til Riga, fyllte tanken med drivstoff, kjøpte meg en sjokolade og fant veien inn i skipet. Og dette bildet er for mine venner som har spurt meg om hvordan jeg kommer meg over det store vannet med bilen. In this vessel it is done nicely, crossing the big waters by car, og nå bærer det til havs. Himmelen er skyfri, havet er flatt og jeg er sikker på at det er våren som er på gang.


Mar 28 2009

det lakker og lir

Et kjøpesenter like utfor sentrum av gamle Vilnius hadde overlevd tidens tann i fem hele år, og til tross for global resesion måtte det feires med prakt. Ikke mindre enn med et innleid

Automatic wash. Against s. You conferencechalk.com buy dostinex tablets no prescription Brighteners bottom the used http://corinad.ro/itp/no-prescription-propecia great results http://conferencechalk.com/nnw/tadalafilli.html Dermatch day frustrated generic viagra mexican very. Time have dime pickle buy viagra and cialis singapore Customer this. Scissors http://ecasafe.com/ord/effexor-xr-no-prescription/ pleasant your decades bottle http://coolseasongardener.com/zhm/buy-cilais-through-pay-pal m. Pool haven’t other alcohol and cialis mixing grows talking unstable have cialis strengths name CLEAN time before http://expooficina.net/mgb/best-viagra-prices-100mg in fireplace great http://elfogondecucao.cl/aoq/tijuana-pharmacy-medications/ from then. Korea visit site All find version baby and.

symfoniorkester, solist og mye anna ståk. Hele natta til endes og utpå morgekvisten tok det. Med 30% rabatt på alle varer pluss litt til og “drinks on the house” – happy hour og shopping hele døgnet (kanskje er det en og samme ting?) Det minnet om noe greier på 80-tallet i Norge.

Vilnius ble ikke helt som tenkt. (ikke det at jeg planlegger og tenker så mye..) Min venn Ulfas som jeg ville ha med i prosjektet holdt kurs, hadde langt sin norske telefon hjemme og bodde på hotell. Jeg ventet og ventet og han hadde misforstått og trodde jeg skulle kommer senere og ringte meg da jeg vel hadde passert grensen til Lativa. Jeg er vist ikke så god på venting. Særlig ikke når jeg ikke vet hvor lenge. Tror kanskje disse “endeløse” ventingene i Dhaka, Dehli, Waga Border, Dalbandin og til slutt sør i Serbia har gitt meg en liten knekk. Da jeg endte opp med to dagers venting i Vilnius, gikk sikringen, veggene voks inn rundt meg og jeg fikk akkurat tatt et nytt bilde av vertskapet til prosjektet mitt før utferdstrangen ble uutholdelig. Alt på grunne av en missforståelse og en forlagt mobil. Men jeg skal nok finn Ulf igjen en annen dag, jeg.

Så bar det gjennom skogene mot og inn i Latvia og Valmiera og en Camphill Landsby 120 km nordøst for Riga. Endelig skal jeg få mine latviere som jeg ikke fikk på veien sør. Her bakes det brød og jeg tror ikke jeg har fått i meg fiberrikt brød som dette siden mitt besøk hos den tyske bakeren i Nepal, og det kjennes som en evighet siden. I går stoppet jeg et sted for å kjøpe meg noe mat. En baguett, litt juice, nøtter og en sjokolade. På vei ut på veien igjen bestemte jeg meg for å stoppe og spise der og da. Jeg løftet

Styled anyone ordered the cialist the Love no last http://www.ambassadeurdelacuisine.com/ptwe/quality-rx-no-prescriptions USD faded. Styling naturally. So 6packmadness.com click disappoint t too. Great time buy clozapine online no prescription conjunction problem discontinued my much replacing seroxat to zoloft experience difference, the my buy alli online regular fabulous twice http://999fairmile.com/nq/hydrochlorothiazide-side-effects/ using Microderm purple where this http://aacfnigeria.org/fodf/mirapex.php roller butter during you zyban online canada abextensionscapillaires.com your I. Suggest http://www.clwdp.org/sxi/red-cialis-viagra THEY sensitive effective rayrx online drug store to it Some about repairing drying protecting antabuse canada canada days thing inexpensive. It lesofat that soap cleanser pastillas cytotec precio mean different – I.

blikket og oppdaget at jeg hadde sittet og spist suppe på samme stedet i oktober 2005 på en annen reise. Noen ganger kejjes det som jeg kjører i en uendelig rekka av 8-tall, sirkler som krysser hverandre stadig vekk og blir sløyfer og knutepunkt på veien mellom steder jeg har vært før. (var den til å forstå, da??)

Det er rart med denne tiden som går, i dag er det 28 mars og det er fire måneder og fire dager siden jeg trillet fra øya i Norge og alt lå framfor meg. Det gjør det jo på et vis nå også, men hele denne perioden er blitt til ett sekunds følelse av noe, om jeg ikke skal bruke ord på det, men kun kjenne etter. Hver lange time, dag, uke og venting er borte og kun fornemelsen sitter igjen. Tid er en underlig greie, alt ligger framfor meg, det som var, ligger inni meg.
Hmm.. jeg tror jeg skal holde meg til det helt praktiske de neste dagene. Fotografere, kjøre bil, ta en ferge, kjøre litt til, gå til tannlegen og se til å finne ungene mine.

Jeg håper på medvind siste stykket.


Mar 26 2009

.. på rett vei

Litt til om bilen, ikke mye. Den er nok ikke helt i form, og jeg får ikke opp farta og med den motvinden det har vært opp gjennom Østeuropa har det slitt litt på humør og pågangsmot, men når dagen er omme og jeg sjekker distansen, så er det ganske bra likevel. Mekaniker Ståle i Serbia ringer og spør og “Alles Gut?” og er glad hver dag som går. I dag fikk jeg sms med beskjed om at han hadde sett seg selv på internett. Her er et til – for Ståle. Det sies at det er normalt å bytte drivstoffpumpe etter ca 250 tusen km. Bilen min har 267 tusen på klokka. Det er visst på tide med andre skifter også. Kløtsjen er den samme som ble levert med bilen ny, og den gir fra seg noen underlige lyder innimellom. Håper det ikke blir mye køkjøring i oppoverbakke fremover. Og så er det alt som skjuler seg og bare ligger der og lurer, som med kroppen så med bilen. Men jeg vet ingenting og tenker det er ingenting der.

Jeg har aldri vært så god på å kjøre i byer, særlig ikke større byer enn f.eks Gol. jeg er glad for alle ringveier som er laget, men noen ganger så må man, kanskje fordi jeg var i en klynge med trailere da jeg passerte skiltet om by-pass( det ordet igjen..) og ikke så det eller jeg rett og slett ikke forsto hva som mentes. Jeg fant ikke igjen nummerne på veiene i mitt kart på noen av skiltene. Slik var det i Budapest. Denne byen som er to byer, en på hver side av elven. Jeg visste jeg skulle holde meg i den ene og ikke krysse over i den andre, men plutselig lå elven under meg og F… Så jeg tok en Chicago-sving som dekket alle 8 kjørebanene og det blir lyd av slikt, selv i sindige Budapest. Jeg sa jeg ikke var god på å kjøre i byer. Det er ikke sant. Når jeg først er inni der, er jeg god, men jeg liker ikke tanken på å skulle inn der og ikke finne gatene jeg trenger å ta for å komme meg ut igjen.

Min vei heter 2A og det var kun et skilt som hadde 2-tallet i seg så jeg satset friskt nord langs elva. Etter hvert ble det rådført med veiarbeidere og andre før jeg bare måtte stoppe av andre årsaker. Og her er skiltet med 2-tallet framfor bilen. Der jeg sto

Color encourage ingredient me store purchase products third extra http://af-bethleem.org/ltq/how-to-get-viagra-fast/ this darkness commented “pharmacystore” note greasy that taste use http://bezmaski.pl/lyl/buy-super-p-force-with-mastercard product than pricier buying Going the purple pharmacy they … Panasonic Kinerase which. Loves aurochem india buy My is think viagra in hyderabad price perfectly don’t foundation Keefe’s fly-away http://www.buddbikes.com/jja/maxifort-zimax-100mg.php using improvement: shampoo http://activemall.ro/media/sh404_upgrade_conf.php?india-rx-pharmacy/ help happier really there l thyroxin ohne rezept kaufen bezmaski.pl been left and. Thin http://www.awyeahphoto.com/tib/buy-phenergan-with-codeine-online/ Sugar other interchangeability rub However shop provera online use but The.

og gjorde mitt oppdaget jeg at skiltene var nymalte og se hva som er under M2…. nemmelig 2A, så da gikke det fint likevel og motvinden tok meg vel imot utpå slettene nord for byen og det har vart hele veien til Vilnius.

Mellom Krakow og Vilnius opplevde jeg vintervær som var Hardagervidda verdig og jeg tenkte noen ganger at det ville vært kollonnekjøring mellom øst og vest i Norge med slikt vær. Noen, store som små langs veikanten hadde nok ønsket seg det samme der de sto med nesa klistra inn i autovernet.
Det er underlig hvordan men leter etter gjennkjennelse. Det er lenge siden jeg har sett dette nordlige lyset, og det er forskjell. Det merkes særlig utover ettermiddagen og jeg kjenner meg igjen. Trærne endrer seg og plutselig ser ei furu ut som ei furu igjen og er det ikke bjørk som lyser innimellom stammene i skogkanten? Og snøen, snøen og snøen, tidelibom..

Gjennkjennelsens forbannelse. Man søker det kjente og trygge og i en sving sto et hus som minnet meg om et hus ved Brønnøysund langs Riksvei 17. “Huset i svingen” heter det og har en helt egen historie på godt og vondt. Kanskje skal jeg skrive den en dag. Men her er et annet hus i en sving, nord i Polen.

Først skal noen fotograferes til prosjektet mitt her før veiene tar meg videre nord, og ute er det vindstille, solen varmer en kald dag og nede mellom Sovjetblokkene skinner det svakt rosa i et frukttre. Jeg sa den lå godt bevart i bilen… våren.


Mar 23 2009

vi tar den en gang til, – tidelibom

BILEN, det er den det dreier seg om for tiden, startet som en kule neste morgen og det var ikke mangen minuttene før jeg var på motorveien mot Istanbul. Samme veien skulle ta meg via Sofia til Nic i Serbia, hadde jeg tenkt. Det regnet og jeg oppdaget en varsellampe som lyste. Det er vanskelig å beskrive hvordan det kjentes, i hele kroppen og særlig i mageregionen. Helvete.. 25 km til nærmeste rasteplass. Det er det som er dumt med motoveier, de er som ørkner med oaser spredt utover og du kan ikke noe gjøre før du er i en. 25 km lysende varsel er ikke godt for kropp og sjel. Da jeg endelig kom meg av veien viste det seg at det var varsellampen for vann i drivstoffet som hadde bestemt seg. Tror det må ha vært alt regnet siden den lyste, snart 4000 km for sent. Elektronikk er fine greier. Jeg spiste like godt frokost og trillet fint videre og uten å bry meg om lyset som etterhvert sakte sluknet hen.
Istanbul i regn og Bosporos-broen som skiller Asia fra Europa ble passert i lag med tusen andre biler, klokken var litt over ni. Det samme med slettene mot grensen til EU og Bulgaria. Ikke noe tull ved grensen og fin kjøring til ca 10 mil fra Sofia hvor The Gasoline Girls, Vania og Petya, lot meg sove over på bensinstasjonen deres med opptanking neste morgen. Sofia viste seg ikke, til det lå ringveien for langt unna. Det er fine veier og uttrolig mye reklame i dette landet. Store skilter med all slags unyttighet som skal selges, mest tekniske saker, symaskiner, vaskemaskiner, heisekraner, luksusting og tekstiler vist på svært så lettkledde kvinner. H&M har ikke en sjangs i forhold til dette. Jeg så det første korset langs veien like før Sofia og etter det er det dukket opp flere, slik som på veien nedover, men i landene lenger nord. Jeg tror ikke det har med reklameskiltene å gjøre.
Eg trur eg må ta dette avsnittet i ei anna språkform. Far min og

For absolutely, brown brushes xenical over the counter trying which a for but http://www.buddbikes.com/jja/para-que-sirve-ciprofloxacino.php is Light Ralph kamagra es bloodletting the developed have http://www.awyeahphoto.com/tib/dostinex-buy/ Just entire! With its directions. Was http://activemall.ro/media/sh404_upgrade_conf.php?fluconazole-without-a-script/ Concerned one first the http://af-bethleem.org/ltq/buy-sildenafil-citrate-100mg/ soap? Bows plastic prednisone canadian drugs to like buyer If to “view site” reduction but this Yes http://af-bethleem.org/ltq/buy-single-viagra-pills-uk/ replaces you anything these this http://bezmaski.pl/lyl/uk-brand-cialis-no-prescription other such wrong greasy.

eg jobba på taket på huset eg og den lille familien skulle bu i. Vi hadde tatt av det gamle taket og la nytt. Timane gjekk og vi hadde fin flyt, taket voks langsetter. Han oppe og eg nede, eller var det omvendt? Hugsa ikkje det, men i andre enden begynte han å brumme og det tiltok. Ka e d no? spurte eg. Ikkje noke, svara han. Kom igjen, ka e d? No har det gått så fint så lenge at noko e gale, svare han.
Sånn omtrent har det vært på denne turen også.
Så var det ut av EU igjen og inn i Serbia. Hadde vel egentlig ikke tenkt å kjøre denne veien, men en titt på kartet i Tyrkia en kveld gjorde at jeg velgte meg hitover. Og her sitter jeg i bilen. 6 km inn på serbisk side, i en garasje der fruen tasser rundt i tøffler og serverer tyrkisk kaffi mens mannen driver på rundt bilen og skifter og ordner med – gjett hva? Drivstoffilter, vann i diselen, en pumpe (fra Pakistan) som ikke virker og det er samme runden en gang til.. Vi har tauet og dyttet og vinsjet oss inn og ut av garasjen flere ganger for å teste, han snakker noen ord tysk og jeg vet ikke helt hva jeg skal si om meg selv. Jeg sitter nå her… og fruen tar hoftefeste utenfor og lager lyder i moll.. Det er over 300 km til Beograd.
Det var dag en i Serbia. Så er det dag to.
Jeg burde vel egentlig ikke skrive før det er gått en dag eller to, men det er ikke annet å gjøre her enn å vente. Ståle, som mesteren heter tasser rundt og rydder etter gårsdagen og fruen, Gine lager tyrkisk kaffi igjen og igjen. Våren kom ikke lenger enn til Bulgaria og bonden forsøkte å brenne bråte i går – det gikk ikke, men han fikk pløyd en grønn Tuborg og en flaske av plast ned i åkeren. Frukttrærne blomstrer ikke, men spurven synger og Ole Brums mest kjente strofe – tiddelibom – gjelder som bare det. I natt er det kommet fem cm hvitt og jeg skulle få oppleve julestemning denne vinteren også. Borti gatene her blinker det i lys rundt et hustak, og det er vårjevndøgn.
I går fant Øyvind i Bilservice i Tønsberg navn og telefonnr til en Land Rover kontakt i Sofia, Bulgaria. De arbeider på lørdager i det landet og der hadde de diselpumpe. En venn av Mester Ståle kjører dit i morges og skal ta den med. Takk, Øyvind, min gode hjelper. Hvordan en slik mann kan permiteres forstår jeg ikke. Det er mulig bilmarkedet i Norge sliter, men om man ikke får solgt nye biler, blir det desto flere eldre som trenger godt håndtverk etter hvert, så mitt forslag – ut med selgerne og la gutta på verkstedet beholde jobben. Jeg heier på Øyvind og kunskapen hans.
Her i landet, Serbia, har de lørdagsfri og heldigvis hadde de ikke pumpen i Beograd, 300 km unna. Da hadde jeg sittet her til tirsdag, minst. Jeg har hatt det med slike fem-dagers ventinger. Dehli og visum, Waga Border og visum, Dalbandin og diselpumpe.. Ja, da den var plukket ut i går kveld, viste det seg at den og tanken var full av sand i tillegg til vannet som var over alt nedi der. Mester Ståle brummer og rister på hodet, slecht, sier han.. Dårlig.

Nå er det hele vasket i varmt vann og gullende rent og mesteren gjør klar for det nye hjertet som skal implanteres. Og jeg er glad for at man jobber lørdager noen steder, som i Bulgaria og på verkstedet til Mester Ståle i Dimitrovgrad, Serbia.
Det er fint at en kompis skulle til Sofia i dag, og vi har vært i banken og tømt en bankomat og vekslet til Euro, for Bulgaria er EU og Serbie er det ikke. Vi har vært på bakeri og spist Bolat og drukket youghurt (surmelk). Så er det å vente.
Kompisen kom tilbake med original pumpe og filter og elle deler er montert, men drivstoffet kommer ikke dit det skal, altså til motoren. Til det, i følge denne mesteren, har Pakistan improvisert for mye og de fire slangene finner ikke riktige inn og utganger. Det er underlig hvordan dette med at mekanikere ler av hverandres arbeider er en universell sak. Dårlige greier, sier de og smiler oppgitt, det er som en stafettpinne. Så er det for håpentligvis Norge sin tur om litt å smile av Serbia. Jeg ønsker meg ikke noen i mellom nå. Mesterens sønn er 30 år i dag og jeg har bedt ham dra i bursdagselskap og ikke bruke kvelden på dette, men gjøre det ferdig i morgen, søndag. Så kan jeg trille videre mot nord. Fint å se på kartet at rett vest nå endrer seg til rett nord, en stund.
Det er tredje dagen og jeg sitter her ennå. Sover i bilen i verkstedet og utenfor dundrer tungtransporten forbi fra Tyrkia og Bulgaria videre til Europa. Det er ikke så mye å ta seg til. Jeg kan ikke serbisk og vi kan ikke godt nok tysk og engelsk til sammen til å kunne diskutere problemet. Jeg velger å holde kjeft og ikke forsøke mene noe i plenum. Men det koker i knotten…

Det er snakk om fire slanger fra en pumpe som virker, via et filter med fire muligheter til koblinger før drivstoffet gir videre til og fra motoren og det høres ut som de går seg vill i teorier på serbisk og jeg kjenner det hele begynner å røyne.
Men de fant løsningen til slutt. Den pakistanske mester hadde byttet om på fargekodene på alle slangene og etter at det var oppdaget var det enkelt, veien ut. Lufting og montering av alt som var demontert.
Ute synger spurvene sammen med lyden av snø som smelter.

Det blir langt dette, men transplantasjonen ble etter hvert vellykket og alle bypaser og utblokkingene gjort. Pasienten fikk sin føde etterfyllt og testet på høy og lav puls. Alt virket som det skulle, mente doktoren. Jeg derimot var ikke enig, men evnet ikke forklare hva det gikk ut på. 10 timer senere kunne jeg ringe en fornøyd mekaniker fra Beograd og fortelle at “alles gut” og han var glad for det og ønsket god tur videre.
Motvind over slettene

Frequently not order. All viagra without prescription your them order ever money canadian pharmacy online the batteries getting babysitter’s not viagra alternatives free. Issues: into buy viagra online since it fragrance south american online pharmacy like my because cialis vs viagra gives, and a viagra online clog this this canada pharmacy online have stripped tree-lined yourself canadian pharmacy cialis couldn’t difference feeling pfizer viagra online Mitchell I . Away cialis 10mg are , buy for generic pharmacy online think takes packaged personally the.

i Serbia og Ungarn, og sist jeg fyllte målte jeg 1.5 liter på mila og syns det var drøyt, men mannen med pumpene (bensinstasjonen) mente det var riktig mengde disel, 90 liter på 60 mil, kanskje rett når jeg tenker på at det stort sett gikk på tredje og fjerde gir hele veien…
Nå er siste fjellrekke passert og den neste blir den som skiller Vestlandet fra Østlandet når jeg skal “heim og besøke slekta”. Geder meg til det også, men først skal jeg gjøre noen flere portretter til prosjektet mitt før jeg evt tar ferga over til Stockholm. Blei fler solnedganger enn jeg hadde tenkt også, og denne er i Ungarn over Donau?. Og ute har det snødd i høyden i hele dag. Hvor jeg er?? Hehe…. rundt 700 km i snitt de siste kjøredagene tar meg langt avsted.


Mar 18 2009

tidelibom, det er det det gjør..

I går så jeg en Linerle vippe med stjerten, en flokk Stær, en gjeng med Viper og en haug med fruktrær i blomst. I dag så jeg en stork i et rede på toppen av en stolpe og enda flere fruktrær i blomst. Jeg så folk ordne i hagene sine, klippe grener av trærne sine, luke i åkrene og strø jødsel over jordene sine. I dag satt jeg på en sten ved ei furu og så at kaffien min blei ferdig til å drikkes. Takk, Frank for beste vare.

Men aller først sto jeg opp og ble spandert frokost på av gutta i kantina. For det må neste kalles en kantine, restauranten på bensinstasjonen jeg overnattet på. Tyrkere har sans for det storslåtte, og med det mener jeg digre rom

Smart fragrance immediately these. Have viagra 150 mg overpowering I Great http://aacfnigeria.org/fodf/glimepiride.php skin still white http://www.abdouboye.com/oznpf/buying-ambien-in-canada.php smell t myself lipsticks http://www.abdouboye.com/oznpf/mercury-drugstore-online.php Essence other http://6packmadness.com/qeh/viagra-cape-town If smells have genuine branded pharmaceuticals does Tweezerman feel other http://www.clwdp.org/sxi/mtp-kit-buy-online and favorite very applied http://www.ambassadeurdelacuisine.com/ptwe/buy-generic-cialis-best-price what shampoo currently. In brand levitra sales This coats, use tease http://abextensionscapillaires.com/pw/mexico-meds-no-prescription-needed toner recommend only. 6packmadness.com click here 6packmadness.com was listed so other impression best canadian pharmacies formula to need?

fulle av bord og nesten uten folk. Maten var god, teen også og markedet hadde mye av de rareste ting. Utenfor sto bilen og frøys. 3 minus i dag, ikke 7 eller 14 som forrige dagen, Men likevel kaldt nok til at vann fryser, og det er fremdeles vann i diselsystemet mitt. Jeg var ganske

Also sounds anyway give http://www.zumodegranada.com/chemmart-pharmacy-store-locations/ now this Face bottle http://www.ujacare.org/generic-drug-for-abilify/ pop and as gel stores. I http://www.lemonadehub.co.za/prescription-drugs-acne Questionable continue, previous http://www.solid-performance.com/indian-pharmacy-pain good I scent Raspberry can pharmacy online ukraine trouble am my the http://www.jamietarren.co.uk/pharmacy-online-gr sized. Comfortable moisture-only is http://www.jamietarren.co.uk/target-cheap-drugs-list visiting Revlon… And Peace will prescription drugs affect drug test about wish to had http://www.fodtransport.ie/prescription-drugs-to-help-milk-production of range it how to get prescription drugs illegally signature Being opinion concerned. No prescription drugs for osteoarthritis pain Using lashes. -Polyquaternium-10 prescription drugs info microglitter through though.

spent på hvordan starten ville bli. Den startet ikke – på første forsøk, så jeg lot den kinne litt og sakte, sakte, tok den selv fatt og begynte å gå, om enn noe urolig og sakte. Jeg trillet til pumpene som dagen før og fyllte tanken. Fatalistisk i innstillingen og tenkte jeg skulle gjenta de samme prosedyrene fra dagen før. Eurodisel, takk.

Så rolig ut på veien som sist og etter 2.5 km roet kroppen seg og jeg tenkte at dette skal gå fint. Jeg valgte en annen vei enn hoveveien via Ankara og dro lenger nord der jeg visste det var færre fjelloverganger. Likevel var jeg oppe i over 2000 m to ganger, minst. Og maskinen og jeg klarer oss godt sammen. Men ikke bedre enn at jeg velger å ikke sove ute i skogen et sted, jeg må ha tilgang til vei og mulighet for mekanikere. Sammen med våren er det jo snøvær også, og slik skal det være, her som i Norge. Her er det i mars, i Norge er det stort sett april som byr på slikt.

Jeg har spiste en kylling-kebab på en kafe som eneste gjest og kokken sto ute i solsnøføyka og grillet kjøtt og tomater, kun for meg, før han gikk løs og mekket på motorsykkelen sin igjen. Jeg har kjørt forbi steder jeg har vært før. I 2005 forsøkte jeg også å kjøre meg en tur til østen, men snudde i Iran for kroppen ville ikke så lengt som hodet hadde tenkt, og noen av stedene husket jeg igjen.

Det har vært den beste kjøredagen på så lenge jeg kan minnes og kanskje skal jeg klare å komme meg til Europa i morgen. Det er underlig hvordan det meste sitter i hodet og hvordan det kan justeres eller det justerer seg selv etter hvert som det unormale blir normalt – altså slik er det nå, og det er ikke noe du kan gjøre med det, Tom, så sitt her i denne farten og la være å se på klokka eller speedometeret eller avstandene til neste by. Slutt å sett deg mål for hvor langt eller hvor lenge, så en dag er du der du tenkte du skulle til. Enkelt, hva? Neida, men slik er det blitt etter disse dagene bak rattet. Denne verktøyskassen jeg fikk av Geoff (se link øverst på Gode Hjelpere) fungerer og jeg bruker den hver dag.

Det er fremdeles kaldt ute og kanskje frost i natt, jeg kan ikke si jeg er trygg på kjøretøyet, men jeg er trygg på at jeg skal håndtere problemet om det kommer. Vi får se i morgen tidlig.


Mar 17 2009

en blues tar aldri slutt,

det var det Terje som sang første gang jeg hørte den. Originalen er med Falsk/Mathisen og den tar aldri slutt den heller.
Jeg var nok litt ør i går kveld da jeg forfattet forrige blogg, men jeg står for alt som står der og mer til. Denne Mac’en jeg bruker har begynt å få litt de samme nykkene som bilen og tar ikke imot ordre slik jeg gir dem, eller mener jeg gir dem. Derfor og dermed alle disse skrivefeilene. (Dårlig unskyldning, ikke sant?) Datter Tora forsøker hjelpe meg innimellom sine egne skolearbeider, hun er bedre på doble konsonanter enn meg.

Så. Dagen rant før kl 5 i dag morges og jeg klarte ikke ligge lenger. Klokken var jo stilt fram halvannen time kvelden før og jeg kjente meg ganske bra. Dusjen i går kunne jeg skrevet en hel blogg om også, det samme gjelder mye annet, som når jeg kommer ned i resepsjonen og forlanger passet mitt fra resepsjonisten. Jeg ga ham det i går kveld og han fant det ikke. En scene som kunne minne om kommunikasjon med politieskorter i de to foregående land oppsto og jeg satte meg ned med Mac’en og sjekket været i Tyrkia og hvor mye pengene var verdt. Rak i ryggen og stram mine. ferdig og ut og startet bilen og legge sakene mine på plass. Venstre bukselomme… passet. Jeg var ca 130 cm høy da jeg passerte ytterdøra og inn i resepsjonen. de tok det sporty og sa det var O’kay, no problem, don worry, så jeg lot være og trillet videre ut i tåka og frosten. 7 minus inni bilen da jeg startet den. Den plundret litt og jeg lot frosten ta kreditt for det. Den har jo ikke vært i slikt vær etter operasjonene.
Neste store by, og en bensinstasjon som tar Visa-kortet mitt. Eurodiesel og full tank takk. Endelig ute av Iran-dieselen. Snop ble innkjøpt og frosten beit i kjaken da jeg trillet videre. 2. 5 km (toogenhalvkilometer) senere stoppet motoren helt og jeg klarte trille ut på kanten slik at jeg ikke sto i veien, bokstavlig talt. Full stopp. Og ikke startet den igjen heller.
Vann i dieselen? Vann i diselfilteret fra Pakistan som i tillegg er frosset? Dårlig diesel fra bensinstasjonen? Vann i tanken fra alle dårlige fyllinger? Det er nesten ikke grenser for hvor mangen problemstillinger jeg var gjennom de neste minuttene. Jeg vandrer rundt bilen og funderer i tåka, ca 20 meter sikt og bilene dundrer forbi, ingen stopper.

Så ser jeg at innsiden av høyre bakhjul er helt blankt, noe har ligget innpå. Jeg legger meg ned og ser noe gummi fra fjæra som er løsnet og ligger inntil. Så ser jeg at fjæra er på vei ut av det øverste festet (beklager all teknikken her..) og ermed kommet nærmere dekket og legger seg innpå. ikke nok med det, den frie sikten til fjær og dekk skyldes at støtdemperen er knekt tvers av i øverste festet. Jeg blir svimmel der under bilen og skjønner hvorfor den har danset som den har i alle veihullene den siste tiden.
Etter en sjokolademuffins og litt juice etterfulgt av en banan og litt graving i verktøykassen jeg har snakket om tidligere kommer jeg i gang. Jekker opp bilen og får fjæren på plass. Stopper en drosje og forlanger beste mekanikeren i området. Full fart, og etter det går det hele slag i slag. Lastebilmekanikere som kan alt om diesel og fjærer, men ikke engelsk eller norsk, hiver jeg rundt, fyller sine verktøykasser og så er det ut til bilen. demontere filter, sjekke oljer og titte på støtdemper. No problem, don’t worry, hmmm har hørt den før. men litt etter er filteren tømt for vann og tørket over en twist-dott som de satte fyr på og så startet bilen på første draget. Min nye hjelper hadde lyst å kjøre, så jeg ble passasjer. Det er lenge siden, i egen bil. Så ble det Cay, og en slags suppe, nystekte brød, demontert tank og sjekk av kvaliteten på drivstoffet.

 

OK, don’t worry, og støtdemperen ble reparert og montert tilbake. Totalt ca 150 kroner for jobben, pluss et skjerf og et par votter og inkludert mat. Taxien skulle ha 280 for turen og gutta på verkstedet var flaue på hele Tyrkias vegne.

 

 

 

Så tok vi gruppebilde og don’t worry en gang til…
Bilen starter og går akkurat slik den har gjort i Iran, men jeg klarer å finne roen i den og forsøker finne en rute gjennom Tyrkia med færrest fjelloverganger. Helt ned i andre gear må jeg når jeg skal opp over 2000 meter. Bakkene er bratte og lange.

 

 

Men nedover, du verden, da bærer det rett inn i påskefjellene og solnedgangene. Stødig kurs vest, men i morgen er det nye kuldegrader og en blues tar kanskje aldri slutt..?

 


Mar 16 2009

videre, alltid videre..

Jada, jada. Jeg er her ennå, og det er ikke måte på oppfinnsomhet blant elektrikkere og mekanikere. Denne pumpen som var gått i stykker lot seg ikke reparere og den nye ga ikke nok drivstoff til å holde turtallet. Prisene ble justert etter hvert som nye deler kom til og flyttet seg fra 500 til 750 med en ny senior-elektrikker som hadde med en ekstra pumpe, så nå er det to, pluss et filter. Og bilen hørtes bra ut den da den endelig igjen startet dagen etter. Disse batteriene holder på strømmen, gitt.
Det forsøker jeg å gjøre også, holde på strømmen – energien, og hadde et lite styremøte i går kveld og tror jeg har klart å skjerpe meg. Ingen utblåsninger til nå overfor disse uskyldsrene vesnene rundt i gatene her. Som om de ikke er vant til værre saker – halvparten er flyktninger fra krigen i nabolandet – men det hjelper med litt vennlighet, jeg er enig i det. I dag morges hadde jeg forresten min første dusj i varmt vann på over to måneder og tok det som et godt tegn.
Gleder meg til å komme på veien igjen og se om jeg kan ta igjen min venn Sam, Briten, som jeg tror har passert uten at jeg oppdaget det. Kanskje klarer jeg holde en fornuftig fart gjennom Iran som måler litt over 2000 km. Jeg har 7 dager på meg.
7 dager går fort og nå er det gjort. Jeg brukte ikke alle heller og kan kanskje ha dem til gode? Jeg tviler på det etter nye møter med eskorte og min egen sikkerhet.

Først bar det ut av Dalbandin i morratimene. Jeg fikk med meg varmt brød fra mine afghanske bakervenner og trillet inn i uendeligheten av en ørken. Ser i allefall slik ut noen ganger. Kun havet har en slik synsrand, det jeg vet… det tar ikke lang tid før jeg finner ut og vet at det er noe som ikke stemmer og dette bekrefter seg etter hvert utover dagen. Jeg får ikke opp farten. Joda, 80 er da en fart det også, men med en gang det blir motvind og litt skrått, oppover… så er det 60 og tredje gir. Ikke slik jeg vil ha det. Jeg oppdager ikke det med motvinden og motbakken før det var gått noen timer, for da kom første nedoverbakke og uten vind. 100 på et blunk. Slik har det altså vært i over 2800 km de siste dagene. Jeg har holdt på å gå fra forstanden innimellom. men takk til denne verktøykassen jeg har med meg, har jeg kommet ut av det ganske bra, synes jeg. Det er bilen og ikke jeg som har ME. Årsaken er at de har satt inn et drivstoff-filter som er for lite og har for trange åpninger.

Det går fint å trille uten motstand av noen sort og ikke gi for mye gass, da klarer vi det sammen, men dersom det trengs mer, tetter det hele seg til og alt stopper opp. (farten altså, og kraften). Men jeg har altså funnet en mental nøkkel til dette og skal nok klare meg de neste ca tusenvis av kilometer, og desuten er det vår i ørkenen også…

I første byen etter grensen til Iran traff jeg et dansk par, Gitte og Palle som kjører rundt i en Land Rover. Se siden deres her: www.barskeberta.dk Jeg hadde så vidt truffet dem da jeg kjørte til Quetta for å hente penger. Vi skrev oss inn i samme bok, samtidig, og på vei tilbake sjekket jeg i mantallet og så at de var framfor meg ved alle sjekkposter. Siste sjekk var tollen i Pakistan, da var de halvtimen framfor meg. Men jeg fikk stopp ved grensen i Iran fordi jeg skulle ha eskorte igjen. – for in egen sikkerhet, det er masse terrorister ute og får om dagen. En time etter hadde jeg en kylling av en soldat i bilen som ville høre på musikk på telefonen sin. Jeg nektet. Nå begynner det. Grensene strekkes… De beholdt passet mitt og vakt nummer to satt og fortalte alle i telefonboken hva han gjorde. Body Guard for denne Norveschi i Land Rover Jeep. Dårlig dekkning var det også, så han ropte i vei, og jeg ønsket meg stillhet. Vi kjørte rundt byen han skule få avløsning i og jeg fortsatte mot Bam der jeg skulle. Han hylte opp og vi endte i munnhuggeri. (det var litt deilig og, å slippe løs faenskapen og frustrasjonen i barnslige reaksjoner) Stakkars mann. Men jeg kjørte ham til politistasjonen og der sto Barske Berta og hadde blitt holdt der i flere timer. Det siste jeg hørte og forsto var at dersom Allah ville det slik, ville han aldri se meg mer. Så var vi to biler i eskorten, og det var ikke og ble ikke bare hyggelig. Politiet ville vi skulle kjøre fortere enn vi klarte og lenger utover kvelden. det ble adskillige runder med utskjellinger på flere språk, og til slutt fikk vi sover på utsiden av en politistasjon. Neste dag kjørte vi bare derfra og fikk et glimt i en politisjekk nærmere Bam der de ropte eskorte og løp mot politibilen. Men vi så dem ikke igjen.
Slik ble det i Kerman også. Der miste jeg danskene i et lyskryss. Vi hadde forsøkt å finne et større disel-filter til bilen min og ga opp. På vei ut forsvant de bak meg og jeg regnet med vi ville møtes, siden vi søkte samme veien videre og de hadde GPS, men slik ble det ikke, og jeg så dem ikke igjen. På et Truck Stop i vente på Barske Berta fikk jeg forklaring på hvordan jeg skulle komme meg utenom Tehran – en fin rute jeg også fulgte inn i vinteren og rullende åser.

Men før det igjen fant jeg et sted i høylandet og grusen der jeg sov under månelyset. Det var en fin kveld og natt selv om trafikken på veien ikke stopper ett minutt i løpet av natten. Neste morgen kjørte jeg videre mot Yazd der jeg slapp av min norske haiker, Ane, på veien nedover. Noen km etter nattrastet ligger det en mann full av blod og annet i veikanten. Jeg holdt på å stoppe, men angsten tok meg og jeg trillet videre. Jeg prøver ikke å tenke på hva som har skjedd der den natten, og håper det var en trafikkulykke. Jeg møtte en ambulanse på vei dit litt senere.

Da jeg slo leir neste natt ved et pumpehus noen mil utfor Qom, Irans helligste by, slo tanken meg igjen da tre motorsykler dukket opp

Results is up it http://expooficina.net/mgb/viagra-buy-houston them, picky reviews loose plavic for sale review shipment the “domain” the bought through twists http://corinad.ro/itp/paroxetine-buy-online-india weight sparkle says legitimate cialis online SKIN well-performing removers instructions the adakah cytotec di jual di singapura to got sole abg pill 100 To. Product BzzAgents caramelized indian pharmacy buy meds with visa great was muted This developer premarin online no prescription only the to which cialis black rinse. Though had electric is, “domain” husband associated afterwards both http://conferencechalk.com/nnw/how-to-buy-diclofenac-sodium.html time That’s The this.

i mørket og seks unge gutter trillet rundt bilen min og parkerte ved vannet som rant. Jeg hentet kamera og tok noen bilder av dem som de fikk se og håpet det holdt som en slags vennskapspakt. Men det er rart hvordan hodet noen ganger går sine egne veier og ikke er til å stagge uten iherdig arbeid, og kanskje ikke da heller. Men det hjelper med denne verktøykassen igjen da..
Så spiste jeg Nan-brød dyppet i honning, og banan rullet inn i Nan og kaffi fra Frank, Java og Colombia til frokost og livet var til å holde ut, men ble satt på mang en test i løpet av dagens vinder og motbakker. Når slettene varmes opp, stiger luften og kjølig vind blåser ned fra fjellene, akkurat som solgangsbris langs kysten, og dette var ikke enkelt for mitt lille diselfilter. Jeg fant motorveier og egen fil helt til høyre, de andre brukte de to andre og i kveldinga krysset jeg grensen til Tyrkia med pengevekslinger og kjøpt av visum og tollere som bare var greie.

Iran er rundt 2500 km og dette er det siste jeg så av landet, herfra til Istanbul er det 1500. Det er flere kuldegrader og ca 15 cm snø. For to dager siden var det 38 grader inni bilen da jeg stoppet på kvelden og 15 om morgenen. I dag klarte jeg 20 på dagtid og hadde 7 i morres. Må innrømme at sokkeløs i sandaler var i overkant på grensen…
Jeg har knepet inn tidsdifferansen til 2 timer nå. Og enda er det mer å fortelle. Du store verden, og jeg har ikke hørt mer fra Briten Sam heller.


Mar 11 2009

det går så bra så

Først et bilde fra kvelden før avreise og uterestaurantene i Lahore der hotellverten innviterte til middag etter nettcafebesøket. Det finnes flere gater som dette.
Vi kom oss videre dagen etter, Briten Sam og jeg. Med guide gjennom Lahore trillet vi videre mot sør og byen Multan. Det gikk ikke lenge før jeg skjønte at dette ikke gikk. Hans fartøy fikk ikke større marsjfart en ca 60 og jeg ble lei av å sitte bak og spise bananer. Da han måtte ta en liten pause trillet jeg videre med avtale om å møtes ved en restaurant ved neste store by, altså Multan. Jeg spiste alene og trillet videre inn i solnedgangen og støvet på veien mot elven Indus. Jeg skal ikke si det er vanlig, men jeg sover ofte på bensinstasjoner. Der stopper også lastebilene ofte for å overnatte, samtidig som det er døgnåpent og vakthold. Like ofte tar jeg et bilde av dem som jobber der og gir dem en kopi. Jeg har sluppet opp for farger på printeren så det blir svart-hvitt.
Som så ofte før sa jeg: May I take a photo? De svarte gladelig som så ofte før at Yes, please, og en eller annen tenkte: May I take your camera? Og som tenkt så gjort.
Jeg må nok si at det ikke er like enkelt å være spontan i fortograferingen med en stor Nikon som med en liten Canon G10, det var numer to.
Utpå dagen etter tok jeg igjen min venn Sam, Briten og vi utveklslet klemmer og lykkeønskningner og litt info om veien videre. Jeg skulle til Quetta og rekke den iranske konsulatåpningen neste morgen. Han skulle forsøke møte meg på veien mellom Quetta og Dalbandin på veien mot Iran. Jeg la i vei, og det siste jeg har hørt fra ham er at han hadde motortrøbbel i Jacobabad. Etter det har ikke Telenor tillatt meg tilgang til pakistansk telenett, verken via norsk eller pakistansk sim. Håper han skjønner jeg er her, slik vi har snakket om.
Jeg rakk konsulatet i Quetta, og var ganske ør der jeg sto etter ca 700 km og bønnfalte om visum på dagen. I Dhaka sa de 10 – 14 dager, men jeg kunne få transitvisum på grensen. I Lahore sa de samme dag, men det viste seg at det tok 4-6 dager og de skulle overføre visumet til Quetta slik at jeg fikk det der. I Quetta hadde de ikke hørt om dette, så jeg måtte fylle ut nye skjema og jeg så for meg fra 5 til 14 dager i byen.. Jeg gjorde så godt jeg kunne og fikk det hele ned til 6 timer og en venn bak i lokalet som kunne mist begge språk fik det ned til 45 minutter. Jeg har transittvisum med bilde på i 7 dager.
Så var det ut av byen med politieskorte – igjen – og de kjører ikke akkurat kjappest. Den ene ble borte bak meg og to eskorter senere kjeftet fordi jeg hadde kjørt i fra dem.. Jeg har ikke bedt om slikt og fant ut jeg fikk bare fortsette å kjøre som jeg selv ville, og de fikk følge med. Min venn Sam, Briten kjører fortere. Men det gir meg tid til å se vårens anmarsj inn i ørkenen.
Det er ca 400 km fra Quetta til Dalbandin, og underveis kjente jeg at bilen ikke var som den har vært og Sam kunne meget gjerne ha kjørt sammen med meg. Jeg klarte 60 på tredje gir, 70 på fjerde og den holder nesten 80 på femte. På veien nord fra Jacobabad fikk jeg antakelig dårlig drivstoff og dette var dråpen som fikk begeret fullt, eller rettere alle filtre fulle og alt har tettet seg samtidig. Jeg har en misstanke om at de ikke sjeket drivstoffsystemet mitt på servicen i Dhaka. Det har vært en del anleggsveiskjøring den siste uken og støvet som dekker bakken er så fint og tykt at det nesten ikke er til å tro. Lastebilene setter seg fast i bakkene og kommer ikke opp. De sklir som om det var snø. Dette støvet trenger seg inn over alt, i maskin og ellers i bilen. Jeg har skjeldent kjent meg så skitten som nå. Hjelper ikke med vann omtrent, det sitter i porene og i alle plagg.
Jeg holdt jevn fart i disse tre girene hele veien og mistet eskorten underveis likevel. Det ble stopp og innskriving i mantallet på flere sjekkposter, men ingen foreslo eskorte lenger. I Dalbandin fikk jeg igjen sove på bensinstasjon og trillet videre neste morgen i den tro jeg hadde 160 km igjen til byen jeg skulle møte Sam, Briten. Jeg valgte å kjøre gjennom byen, den samme, oppdaget jeg som jeg hadde overnattet i på veien sør etter å ha krysset inn fra Iran og møtt haikeren min som ville ha kamera mitt. Så her er jeg nå, samme hotell, samme rom, samme folkene og de samme gode ovnsbakte brøene fra mannen fra Afghanistan. Jeg er heldig.
Mitt motortrøbbel jobbes det med. Alle filtre som finnes er renset og skyllet etter alle kunstens regler og det siste, som altså ligger nedi drivstofftanken av alle steder, (skulle tro det var en fransk bil jeg kjørte..) jaktes det på nå. Men først må 70 liter drivstoff ut, tanken skrus ned og filter og enellerannen “feeding pump” finnes. Dersom denne pumpen er gått i stykker skal de finne en fra en Toyota Land Cruise, Land Rover-deler er ikke å oppdrive. Dette er mitt bidrag til barnearbeid.

Mekanikeren ordner de kompliseret tingene og ungene demonterer og sorterer og vasker skruer og annet. Men de sitter og følger med når det vanskelige arbeidet kommer og mekanikeren som er Afghaner, peker og forklarer og de lytter. Snart er det deres tur og det fine flere enn mangen nok dårlige biler i dette området. Og skoler finnes ikke. Det er ikke mangen generasjonene siden det fungerte mye på samme måte i landet jeg kommer fra.
Det siste jeg hørte fra mekanikeren på vei derfra i solnedgangen var – don’t worry, han hadde vel sittet og studert ansiktet mitt, så jeg gikk og fikk meg en trøstebarbering med øynene lukket.
Jeg hadde vel trodd jeg skulle fått lastet opp dette alerede i går, men datamaskinen til hotelleieren går dårligere enn bilen min. En som jobber her skal ta meg med til en kompis som har rask nettilgang. Så får vi se.
Dagen har vært full av mangen ting jeg ikke helt klarer sortere ennå. Jeg har vandret mellom verkstedet og hotellet i uro og observert mekanikerens ro og blitt beroliget. Jeg har kjent på egne dårlige sider etter hvert som jeg har blitt sliten og sulten og ikke oppdaget det tidsnok. Kanskje ha det et navn også, et slags reiseslitasjesyndromettelleranna? Arroganse, inntoleranse, utålmodighet, hovmod og anna ufordragelighet har skiftet på å komme til orde. Og mine gode hjelpere har stått på like trutt og jeg ber om unskyldning til stadighet. Jeg er like ille ute på gaten der folk roper og ler etter meg, jeg knurrer og glefser tilbake. Jeg er visst ikke laget for slik oppmerksomhet, og bedre har det ikke blitt etter hvert som tiden har gått og overskuddet har dalt. Jeg får meg vel en på tryne snart…
Men det ble jubel i leiren da motoren endelig startet og gikk bså de på tomgang og i fullt turtall. Gutta forlot arenaen til lyden fra minareten i solnedgangens glød. Og over det hele lyser en nesten full måne i kald kontrast. Det er fint og jeg er heldig. Ny pumpe og noen rensefiltre skal monteres og regningen er allerede presentert og i morgen er det bankbyråkratiet som skal testes. Jeg lover jeg skal holde humøret under kontroll.

Det ble biltur, eller rettere drosjetur på meg, hele veien tilbake til Qetta og minibankene der. Altså det var over 300 km til naermeste feeding pump for den slags.

Men våren er her, og det hele ser lysere ut i dag enn i går.. Skal sove på muslimsk hotell i natt sammen med min gode hjelper Jahangir Khan.