Velkommen til Freedom Tracks sider
Jeg er Tom Hatlestad. På denne siden har jeg forsøkte å fortelle om en reise og prosjektet Freedom Track etterhvert som det rullet gjennom to verdensdeler og landene fra Norge til Bangladesh. Begrepet frihet var prosjektets kjerne og en Land Rover Defender, en skinnbok og et kamera var mine viktigste verktøy på reisen.
Møtene med menneskene langs ruten munnet ut i en utstilling i Dhaka, Bangladesh og i Kathmandu, Nepal og planen er at resultatene også skal vises i Norge. Det har vært en eventyrlig opplevelse, og kanskje vises det i ordene jeg har forsøkt å få ned på denne reisebloggen?
Les mine siste innlegg...
Jan
25
2009
Og to måneder siden jeg dro fra Norge, men det ser eller høres ikke til å affisere disse menneskene. Her er det full fart som vanlig og da tuingen startet en times tid etter at minareten hadde sunget sin siste morgenstrofe visste jeg at det var vanlig arbeidsdag og at skolene igjen var åpne. Jeg lå og tenkte at dette må jeg få tatt opp på et vis og lagt ut på denne siden. Her er mitt leie, på gulvet med beskyttelse for myggen. Så, Frank, dersom du leser dette, ta med noe til å ha i ørene som demper lyd. Sov i Ro??
Jeg har ikke så mye å gjøre på en søndag, en dusj, og vannet hadde funnet sin temperatur i løpet av natten. Jeg tror han som fikk kveldstemperaturen etter en dag med sol hadde det bedre i går kveld. Men da ville jeg sove, og nå er jeg i hverfall våken. 
Jeg låner eller disponerer en nabos leilighet, men føler det er noe privat, siden andre bor her også. Det finnes en kvinne her som jeg forstår har en slags uformell tjenestepikerolle, hun bor og jobber sammen med familiene i disse to etasjene. Hun kommer velvillig med hvitt ferdigskåret brød og lurer på om jeg vil ha frokost. Jeg peker på egget og ber om tre egg i en omelett, hun nikker og om litt blir det servert tre french toast. Språk er ikke enkelt gitt..
Da jeg drev og manøvrerte bilen i garasjeetasjen kom jeg borti kloakkrørene som henger i taket, og teltet mitt fikk seg en trøkk. Det er nå fikset og jeg skrudde og hamret og banket med det vanlige publikum.
Men denne gangen ble de til nytte, og jeg fikk bilder av meg selv, høyt og lavt. Nå skal teltet være slik det var igjen, og jeg skal til kontoret og se om bildene ble brukbare og legge det hele ut slik at dere kan se.
I går kveld kom forresten Morten Krogvold nedover, eller rettere, oppover. Flyet hans fra London kunne ike lande i den tette tåken på flyplassen uten riktig elektronisk utstyr, så de måtte dra videre til Kolkata. Der ble han nesten ett døgn og i går kveld mens naboen dusjet strøk det et fly i lav høyde over takene her og klarte å lande i tåka. Litt etter ringte en glad Morten og fortalte vi var i samme land. Om litt skal jeg møte fyren og spise litt lunsj med ham og se om vi er kompatible.
Comments Off
Jan
26
2009
Tidlig opp i levenet og i dag kunne jeg også bidra om jeg ville. Litt før åtte var jeg i gatene og på vei til Landrover sørvis ettelleranna sted på andre siden av byen, og Momena var med og fortalte om høyre og venstre. Adressen hadde jeg fått av Øyvind, en av mine gode hjelpere på Bil Service i Tønsberg.
Pacific Motors het stedet og jeg ble litt skeptisk siden det sto Nissan over hele bygget. Men de hadde visittkort det sto Land Rover på også, og inne i verkstedhallen skimtet jeg en hvit Defender og bak meg i køen kom en ny Discovery, så jeg var på rett sted. Jeg fikk pratet meg inn i hallen, fikk tatt bilder og fikk en samtale med ham som skrudde LR. Så kunne jeg forlate stedet i trygg visshet om at de ville gjøre jobben slik jeg ønsket. Så får vi se i morgen.
Full fart tilbake i disse motoriserte grønne fartøyene som fiser rundt her på gass med en stopp for frokost og kjøp av nye sandaler. De forrige endte sine dager på et skrått fortau der jeg sakte skled ut av skoen etter at en rem var røket. Men jeg kjenner en god skomaker i Tønsberg, så de blir med hjem.
Etter det bar det rett til skolen for fotografi – Patshala – der Morten K. holder workshop for en blanding av bengalere og nordmenn og det varte ikke lenge før alt var som i “gamle dager” og det var fint å oppleve. I morgen er det nye forsøk på det samme. Jeg har vandret gatelangs i noen dager og tatt bilder innimellom og dagen ble også en dag med utdeling av bilder til dem som har modelert for meg. Skopussere og folk som selger kurver, tannbørster, frukt og hengekøyer.
Og nå er det slutt. I morgen skal jeg intervjues på “Sveip” NRK2 en gang etter kl. 17.00 med Skype. Så da skal vel de som ønsker det kunne se noen av bildene mine, høre stemmen og se mitt ansikt. Dersom teknikken virker.
Comments Off
Jan
27
2009
Det begynner å bli rutine på dagene her. Jeg er på vent i forhold til utstillingen og jeg følger forberedelsene fra sidelinja. Morten K har workshop og det er hyggelig å være med å gjennleve følelsen fra tidligere tider. Spennende å se hvordan studentene/deltagerne tar i mot utfordringer og nye tanker. Morten er i god form.
Om en liten time skal jeg intervjues på NRK2 – Sveip – og her finnes det en link dit? Om det kan være verdt det? Her er et bilde fra lydsjekken tidligere i dag. Nyinnkjøpt headsett som ikke var godt nok og nå skal det hele utfordres med handsfree på mobilen og forsinkelse på lyden.
Bilen skulle vært ferdig i dag, men jeg har ennå ikke hørt annet enn at noe måtte justeres. Den står fremdeles sammen med familien Nissan der ute i byen et sted. Håper det ikke blir for dyrt, eller at det virkelig kan justeres. Jeg har bedt dem ikke å røre Lucas denne gangen, siden mørkets herre ble lagt i bånd i Tyrkia.
Her er alternativet. Små grønne gassbobler som kommer fram over alt.
Comments Off
Jan
29
2009
På en reise i Russland i september i fjor fikk jeg et blad fra en bøk av en liten pike. Hun er datter av Boris og Katja som vi jobber sammen med der borte. Se BRO her.
Jeg husker ikke navnet hennes akkurat nå, men jeg plasserte dette lille bladet under lokket på askebegeret på dashbordet i bilen. Og der har det stått siden. Det har fulgt meg tilbake til Norge, under forberedelsene og hele veien til Dhaka. Etter hvert fikk jeg en tanka om at jeg skulle gi dette lille bladet tilbake til henne når jeg drar til Russland neste gang, kanskje allerede i mai/juni.
Underveis nedover har folk jeg har møtt spurt om dette bladet. Det er ikke enkelt å forklare slike ting som ikke er klart rasjonelle og har et formål, men jeg har gjort så godt jeg kunne. Gard, min sønn, var den som startet det hele. Han plukket et blad en høsten og plasserte det der som minne, slik at jeg skulle huske han når jeg var ute og kjørte, og har gjort det noen høster siden. Men nå altså denne piken i Russland.
Da jeg møtte TV-folkene her nede på veien inn mot Dhaka, gjorde de et poeng av bladet og jeg forsøkte forklare, slik som nå. I Pakistan forsøkte en av soldatene i eskortene å ta bladet da han satt ved siden av meg, og han var ikke langt unna å havne i ei grøft, men bladet var like helt.
Hvorfor jeg, eller vi, for det er den del som samler på slike ting som etter hvert blir små ikoner for oss, anker for minner, helst gode, men også noen ganger bittersøte.
OK, romantisk og litt sentimental. Klart dere skjønner hvor jeg vil med dette nå.
Jeg hadde bilen på service og var og hentet den i går, den var myk og smidig i leddene, responsive og god i bremsene. Enkel å få opp i turtall og nyvasket, ser polert ut. No cred!
De hadde klart å ødelegge “nøkkelen” til å få av hjulene og har måttet lage en ny og mente jeg skulle betale for det. Not so!
Etter et minutt eller to, oppdaget jeg at bladet var borte, og jeg kan ikke helt slippe tankene rundt spørsmålet om hva tenker den som gjør slikt? Jeg ble trist, men vet jo jeg har en historie å fortelle jentungen, men det var ikke slik jeg hadde tenkt. Ikke slik jeg hadde tenkt, men det blir jo noe annet, etter hvert, og sikkert like fint.
Comments Off
Jan
31
2009
Så er festivalen i gang og gårsdagen ble på et vis 17.mai, nyttårsaften og julaften på samme dag for de som har jobbet her og arrangerer det hele. Jeg har vært på kontoret hver eneste dag og fulgt med og kjent spenningen stige.
Folkene rundt meg avsluttet det hele med tre dager i strekk ved datamsakinene og printerne og fikk det hele sammen til åpningen. Noen jobbet “overtid” etter dette og forberedte dagens åpninger også. Det er ikke snakk om å stemple ut etter en vel utført seks-timers arbeidsdag i følge tariff og Facebook innbakt i dagens dont.
Åååå – jeg er visst litt forkjøla i dag….
Det var et eventyr å få følge med på frislippet av energi og så oppleve en fullstappet sal på National Museum hvor folk sto oppetter veggene for å få plass for å høre Mahasweta Devi og Shahidul Alam under åpningstalene sammen med de andre inviterte fra Nepal, Argentina, Nigeria og Libanon. Hele verden representert.
Så var det seminar på Gøthe Institute med Naom Chomsky direkte via satellitt fra USA og Mahasweta Devi som debatanter rundt tema aktivisme og fotografi. To torner i øyet på hver sin nasjon.
Og endelig slapp arrangørene seg løs med innleigd båt på en av de fem store elvene som omkranser Dhaka og var ikke tilbake før utpå morgenen med røde øyne framfor datamsakinene igjen.
Og sånn går no dagan, uten fagforening.
Etterhvert vil nok Shahiduls blogg også oppdateres for de av dere som vil se mer herfra. For eksempel her..
Comments Off
