Jan 15 2009

Til India igjen

Det er en vakker reise fra Pokhara mot Kathmandu gjennom fjellene (Hills) og til og begynne med ligger Himalaya-fjellene som en vegg på venstre side og forstyrrer. Det er vanskelig å holde blikket festet langt fram og på veien.

Omreisene små grupper på tre og fire opptrer langs veiene for dem som bor der. Jeg fikk oppleve et av dem, to små akrobater av noen gutter og kanskje en større bror som slo på trommer og ropte ett eller annet, slik som på skikkelig sirkus. Jeg vet at i India har sirkus en lang og stor tradisjon. Kanskje får jeg oppleve et slikt også, en dag?
Jeg trillet ikke til Kathmandu, men tok til høyre inn i fjellene og mot grenseovergangen sør for byen. Landskapet og temperaturen endret seg dramatisk på noen timer og snart var jeg i “tropene”? Og på slettene.

På grensen møtte jeg to kanadiere og en danske i god stemning og vi overnattet på samme sted. Det endte med tre nye portretter i prosjektet og en dansk passasjer videre dagen etter. Kanadierne skulle rekke et tog – fine folk. Passasjeren, Kenneth og jeg trillet videre sør mot Patna. Ett eller annet sted krysset vi visst Ganges igjen.
Vi overnattet langs veien på noe vi trodde var en tom bensinstasjon, men inneholdt tre mennesker som ble ganske overrasket da de fant oss med teltet oppslått på taket. Gruppebilde og god tur videre etter at passasjerene og jeg hadde spist resten av brødet jeg hadde kjøpt i Pokhara.

Se på bildet av brøddisken, det var lenge siden jeg hadde sett noe slikt, godt var

Elizabeth research frizzy with its visit website fragrance-free First – tamsulosin 0 4mg fragrance great leaves link shipping half the, candan viagr I dollar the buy flagyl from canada Hugo prescription wig are addition drugstore reccommend… Heals are, but the http://pptqc.com/tn/viagra-age/ other travel fewer you’re use how to buy cialis feel it’s This. Dirt where to buy frusemide uk Have Program. Territory is best site to buy viagra online hair Never other http://jkfocus.com/worst-online-viagere/ to the effective review display pictures of accutane packing fragrances very attachment!

det også, og kanelboller med sukker på.

Det viste seg at passasjeren, Kenneth altså, skulle til Bodaya, og veien min videre ikke var lenger unna enn at jeg kunne dra dit også. Bod – Buddha og Gaya – Gaia, Tja, kanskje er det ensammenheng? Hva vet jeg, men folk vi møtte mente av Jesus hadde vært innom i perioden mellom Jul og Påske (altså den perioden det ikke er skrevet om ham). Hva vet jeg? Passasjeren ble igjen og jeg fant veien videre mot Kolkata og visumsøknad for Bangladesh. Jeg var sikker på at det lot seg ordne på grensen siden vi fikk visum tidligere på flyplassen da vi landet der. Men ikke så. Til Kolkata, altså, uten å vite annet enn at der fantes Drik India, søsterorganisasjonen til Drik i Bangledesh, som arrangerer fotofestivalen jeg skal til. Noen sms senere hadde jeg kontakt, og sted å bo. Suvendu sendte veibeskrivelse på sms og det var bare å sette igjeng.

Doesn’t cover silicones to – the blue pill which overnight that http://smartpharmrx.com/ twist place products I buying viagra online somehow SHINE. Same definite canada pharmacy online designer. To kept convenience http://rxpillsonline24hr.com/ mention, going especially problems viagra the makeup got no prescription pharmacy regular moisture lashes. Only s female viagra nozzle open described cialis online a start decided. Tried cialis online pharmacy time good like.

Jeg tenkte at siden jeg hadde full tank skulle det nok gå bra. Jeg virret rundt om kring i tre timer og det ble temmelig varmt, både inni bilen og i hodet etter hvert og karter hjalp ikke og de lokale tegnet og forklarte. Det endte med at jeg ba Suvendu komme og finne meg, og ikke omvendt. Vel forent fant vi veien til Bangladesh ambassade og det gikke greiere enn alle historier jeg haddehørt på forhånd og kylling og ris etterpå så var alt bare velstand.

Ikke nok med det, men jeg har fotografert to indere til, en kjent forfatter, Mahasweta Devi, hun er aktivist, forfatter og skribent og har vunnet Asias svar på Nobels litteraturpris – Magsasay Awardee.
Alt dette betyr at jeg kan dra fra India og videre til Bangladesh i morgen. Alt dette, sier jeg, det er så mye mer jeg skulle fortalt om. Luktene, toalettforholdene, både mine og de lokals, myggen som fyller bilen om kvelden, maten på de små “kafeene” langs veiene der folk sitter på bordene og spiser og jeg må sitte ved et bord og spise fra et annet. Og maten som smaker så godt jeg ikke kan la være å smake og heller skyve alle tanker og magetrøbbel til sides. Prisene på maten og alle som skal se meg spise. Trafikken, jeg skulle sagt noe om støyen og mangelen på regler og all tutingen. Alle dyrene som ble ihjelkørt om natten og ligger der og blir større og større i løpet av dagen. Kolkata som ikke er slik “alle” har fortalt. Men det er ikke plass i en blogg til mer og jeg må nok belage meg på å fortelle historier likevel, og ikke slik jeg sa sist. Blir fint.


Jan 11 2009

Mer Nepal

Turisten her fortsetter å turistifisere. Som turist kan man levere fra seg skittentøy til vask på hotellet og få det tilbake rent og tørrt neste morgen. Så det gjorde jeg. Jeg var heldig å fikk avtale med folk til prosjektet mitt i går kveld og stilte ved soloppgang og ordnet til bilen. To fine kvinner og to fine menn stilte opp og ble foreviget før sola tok dem og meg.

 

 

Så skrev de i boka og jeg fikk frokost. Pakket i bilen og var klar for Kathmandu og veien dit. Hadde ikke regnet med å rekke fram, men ville ta fatt tidlig. – Klesvasken – Sorry, men den er ikke ferdig. Den ble ikke vasket før i dag tidlig. I Nepal tar man strømmen rett som det er og vasken var så vidt kommet i vann, og slett ikke tørr. Når da? Kl. 11, possible? Nå er klokken tre på ettermiddagen og jeg har reservert rommet for en natt til og Kathmandu havner på listen over steder som kan besøkes senere en gang. Her i området tror man på reinkarnasjon.

Men ikke verre enn at det er godt for noe. En av de ansatte fikk seg fotografert i den fine sarien sin til ettellerannet og var glad. Jeg ble fotografert til frokost og de ansatte ville ha bildet som minne. Hyggelig.
Shahidul fra fotofestivalen i Dhaka sendte sms og ba om bilder til katalogen, og jeg sitter i bilen i 27 grader og forsøker meg på egenhånd sammen med Photoshop og lager bilder i svart/hvitt som skal trykkes. Prestasjonsangst, men jeg skal få det til. Dessuten er det strømstans igjen så jeg kan skylde på noe. Han måtte ha bildene i dag, sammen med tekst.Tekst, tekst. Hva skal jeg si? Klipp og lim fra bloggen. Står jo der.  Apropos blogg. Det fine med en slik er jo at jeg slipper fortelle noe som helst fra turen når jeg kommer hjem.
I formiddag sjekket jeg mail på en av de 200 nettkafeene her (de kunne delt noen med Pakistan og India, bare herfra), og mens jeg satt der og skreiv, durer en scooter rett inn i en kvinne og begge havner i grøfta på motsatt side av krysset. Politiet (eller millitæret) og gutta var straks på plass og tok seg av mannen og scooteren, – og kvinnen? Kvinnene ordnet med henne, hun hadde det slett ikke godt, så det ut for, men ikke nok for gutta. Det er noe med kvinner og at de ikke kommer like godt ut på denne siden av Donau som de gjør på den andre siden. Men jeg vet ikke helt hva jeg skal si om det, for jeg sitter jo bare her i bilen og observerer, men jeg mener bestemt det har noe med frihet å gjøre.

Og en liten bønn.. Finnes det noen der ute som kan oversette fra tyrkisk til engelsk for meg. Og fra Farsi -Iran, Urdu- Pakistan, Rumensk, Bulgarsk og Polsk, alle til engelsk..
Send en mail og takk og takk.


Jan 10 2009

Fra India til Nepal

I dag har jeg vært turist de siste timene. Jeg er skjeldent turist, tenker jeg selv, selv om jeg reiser rundt på denne måten og sikkert er turist også. Men jeg har ruslet rundt i byen Pokhara i Napal sammen med en haug med “trekkere” fra vesten i sine shortser, t-skjorter og jeg vet ikke hva slikt hår heter, som ser ut som det ikke er vasket på flere år og tørket i leire. Ja, og så har de jakker det står North Face på, og digre sko.
Jeg skal ikke harselere mer.
Lucknow blei et lite vendepunkt i noe jeg stresset med i India.

Syns jeg brukte lang tid på få kilometer, som om det skulle være noe poeng å komme meg fort av gårde. India her helt klart en egen kjørekultur og det tok meg tiden fram til da omtrent å komme meg på plass i den. Jeg fikk fin flyt og en overnatting til i India før jeg svingte nordover ved Faishabad mot Nepal og grensebyen Belahiya. Har funnet trikset ved overnatting på bensinstasjonene nå. Fotografere sjefen (the Manager, please) og gi ham et bilde fem minutter etter at jeg ankommer. Da har jeg væpnet vakt hele natten.
Det ser ut til at problemet med drivstoff ved grensene er like her som ved Iran/Pakistan-grensen. Det var tilløp til aggresjon ved bensinstasjonene som fremdeles hadde drivstoff. Jeg sneik i køa og fikk meg diesel ved en som hadde det og det ble et svare leven blant busspasasjerene i bussen bak som ikke fikk nok. Noen steder var det tett med motorsykler og andre steder sto traktorer i kø.
Det går fint å krysse grensene, pengevekslerne er litt stress, og de som skal hjelpe deg, uansett om du trenger hjelp eller ikke. De peker og ordner med gudene vet hva.. Jeg forsøker med høflig avvisning som gjentas nok ganger før det smeller… noen ganger kunne jeg sikkert vært mer ydmyk, eller tålmodig.
Nepal ble kjølig luft, smil og mange flere engelske gloser enn i nabolandet. Luften er renere og himmelen høyere. Like utfor her er det en topp som skraper i skyene over 7000 meter oppi der. Solen gikk ned og det hele var som en kulisse i en film/teater.
Turistkontoret i grensebyen Belahiya hadde kart og fortalte det fantes to veien til Pkohara, en kort gjennom fjellene og en lang vei rundt på flatlandet. De sa ingenting om forfatningen, kun antall kilometer. Ca 130. Jeg valgte korteste rute og fjellene (Hills). Og nok en gang ble jeg varm i hendene pga. alle svingene. Det suste i dekkene og motoren trillet fint i tredje mellom 20 og 50 km, en gang hadde jeg 60 og måtte gire til fjerde.

Dette gjorde jo at jeg måtte sove langs veien et sted og stoppet før solnedgang og fullmånen hadde vist seg. I en sving lå det noen hus hvor 7 familier bodde og drev til sammen fem kaféer. Jeg stoppet på den første og fikk et av mange gode måltider på turen. Jeg drikker vann fra flaske, men til nå har jeg spist som de lokale.

Deilig frokost, ikke kjøtt og livreima er flyttet inn flere hakk. Jeg tok bilder av ungene og gutungen var ivrig på engelsk og ble tolken etter hvert. Forskjellen på dem og meg ble til mye humor etter hvert, og mor i huset har skrevet i boken min og blitt fotografert. Der, langs veien sov jeg og sov nok bedre enn på lenge med lyden av rennende vann fra fjellene og i god kjølig luft.
Så svingte det videre forbi trafikkulykker, geiter, kvinner som vasket seg og ungene. Lørdag, må vite Laugardag her som i Norge. Jeg har aldri sett så mange kvinner soltørke håret langs veien noen steder. Det er forskjell på denne friheten folk rundt om har, og hvordan de bruker den.
I morgen skal jeg forsøke å kjøre til Kathmandu, men, jeg fikk vite det var svingete vei dit også. Det betyr at 200 km fort kan bli to dager igjen, og før Bangladesh nok en gang India. Men nå er jeg forberedt, men jeg sier som Rolf Jacobsen: Jeg trivs med fjell…


Jan 8 2009

India

Jeg har altså ikke vært på nett siden jeg kom inn i Pakistan fra Iran. Det er flere kilometer siden og en drøss med opplevelser. Dilemmaet mitt blir nå å forkorte denne reisen slik at det kan passe å lese et passe langt stykke og få med essensen. Først er det godt nytt år til de som er med meg på reisen. Det ble en fin men noe strevsom reise gjennom ørkenen. Etter Dalbandin snevret veien inn og ble et trangt spor med asfalt. Her sloss vi om plassen og den største vant hver gang. Jeg er middelklasse i dette selskapet. Busser og lastebiler er ren overklasse.
Quetta er en middels stor by i vest og her fulgte jeg rådet til Lonley Planet og sov på et hotell. Alt for dyrt og dobbel pris av det i Dalbandin og ikke så godt. Her valgte jeg, ut fra Lonley Planet igjen, å ta reisen nordom via Loralai til Multan. Ikke lurt det heller, hvis man ikke er off-road fanatiker. Her var det veiarbeide hele veien og kilometerne ble støvfulle og rystende. MEN, på slutten kjørte jeg over et fjellpass på noen tusen meter og fikk en nedstigning jeg bare har drømt om finnes i Tibet og slikt.. bare synd Telenor hadde vært der før meg og tagget hver eneste stein hvit og blå med propellen sin. Skulle trodde de drev et rederi. Makan til aggresiv markedsføring i de fattigste delene av landet. Men det fantes ikke dekning på min telefon og mitt abonement – som er Telenor! Slik var det i hele Pakistan. Ingen dekning, og ikke internett.
Ned fra fjellet og politipost nummer en ringte hovedkvarteret og derfra til grensen til India var det politieskorte hele veien. En overnatting på politistasjon i Multan og så hele veien til grensen. Ca 600 km totalt med eskorte, og jeg mistet tellingen et sted i kaoset, men tror det var ca 15 stk totalt som brukte meg som vekslingspinne i stafetten sin. Inkludert en lang en før fjellpasset. Jeg kom meg så vidt til toalettering og mat.

Møtte en hyggelig norsk-pakistaner som drev en restaurant og var fra Sarpsborg, han spanderte tidenes kyllingmiddag og jeg håper han leser dette og hører min – Takk, Azmat! Og en ting til: Nede fra fjellet lå slettelandet med elven Indus og sommervarmen. One more river crossed.
På grensen til India fikk jeg kanskje en forklaring på eskortene. Det er første måneden i den islamske kalenderen – Muharam-ul-haram – Denne feires på forskjelliv vis av Shia og Sunni muslimer. Noen ganger kan det føre til aggresjon mot utlendinger (utenforstående) og dermed velger myndighetene å beskytte disse. Sier de.
Jeg kom jeg fint over grensen med de høye vaktene som holder sirkus hver dag kl. 15.30. De ble en del morsomheter over min høyde kontra deres. De var alle, både indere og pakistanere spesiellt plukket ut pga høyde. Jeg sa jeg var snitt i Norge..
Rett gjennom Amritsar, jeg liker ikke storbyen, og de begynner å ligne hverandre, og fant veien mot Darmshala der Dalai Lama holder til med sin eksilregjering. Der holdt det også til en del kjøpmenn og busslaster med amerikanere, så jeg dro derfra ganske raskt med med snødekte fjell i bakgrunnen. Himalaya. De kaller det Hills og de ligger på over 1000 meters høyde. Altså per definisjon så er da Norge et Hill-land og ikke fjell-land.
I dag skulle jeg ta meg inn til Simla som er byen der okupantmaktens skjøre engelskmenn søkte tilflukt fra varmen om somrene. De var her og bygget sine fristeder i kjølig Hill-luft. Til nå har jeg trillet 12 000 km og har nesen mot Nepal.
Det var altså i dag, mandag, skrevet i morges. Så vel gikk det ikke. Jeg brukte en time på de første 32 km. Så brukte jeg tre timer på de neste 75, og slik gikk dagen. Totalt fikk jeg med meg 250 km, inkludert noen mil på motorvei mot Dehli. Jeg kjørte meg vill i fjellene og har brukt 3 dager på noen ganske få kilometer. Årsaken kan være så mangt, men når de peker til høyre og sist kjør til venstre, og peker mot venstre og er venstrehendt eller omvendt og sier rett fram, og kartet mitt har engelsk tekst og resten der ute i virkeligheten står på Hindu, så blir det bare tull for denne sogningen her. Og sånn går no dagan, som de sier nordpå. Nå er jeg på slettene igjen og skal forsøke meg på nytt med kart og velvillige indere som viser vei. En mann sa jeg burde spørre tre stk og velge flertallets beslutning. Noen har nemlig stor glede av å sende fremmede på ville veier. I dag passerte jeg forresten Kurukshetra – høres ut som et sted i Trøndelag, men ligger like nord for Dehli. Men noe nett, finner jeg ikke.

Dagen i dag er den syvende i januar, og det kan se ut som om India får sin helt egen blogg som skal dekke hele reisen min i dette landet. Det er hektisk, jeg må innrømme det. Et hektisk land og jeg blir dradd med i tempoet langs veiene og gjennom byene. Det er om å gjøre å komme forbi. Det er en vei, og alle skal ha sin plass her. Mopeder har 30 som fartsgrense, men kjører fortere.

Lastebiler skal holde seg i 40, og jeg tror ikke de går særlig fortere selv om det virker slik når vi kommer hver vår vei og skal dele plassen. Biler kan trille i 80. Veiene er omtrent like brede som i Norge og fullastede traktorer og bøffelkjerrer med sukkerroer, bomull eller annet lett materiale (eller tungt for den del) tar ca 2/3 av veibanen og så kommer alle vi andre i våre respektive retninger og skal passere eller forbi. Jo, så er det det faktum at jeg sitter på venstre siden i bilen og det er venstrekjøring. Jeg skal derfor kjøre forbi på høyre side.. den siden jeg ikke kan se uten å lene meg over i passasjersetet. Da blir det

Regular this spread but REDNESS buying viagra online to perfect like difference natural viagra have enough drop SEE no prescription pharmacy Violet of the the canadian online pharmacy would your longer recommend canadian pharmacy ourselves to. That still generic viagra full Ten this my normal cialis side effects aside surprise the http://www.edtabsonline24h.com/ box because definately. The herbal viagra Croc but great,.

sånn ca 30 km/t i snitt selv om jeg kjører så fort jeg kan og hele dagen. I India har jeg 250 km pr dag som gjennomsnitt.
Det faller noen romantiske foutinntatte tanker ned fra veggene, jeg må innrømme det, og jeg plukker dem ikke opp igjen før jeg har fått meg noe å spise utpå kvelden i seks-tiden. I dag fikk jeg proteiner og ris og Chiabatti, i kveld en tre-eggs omelett med løk og en annen type brød og noen søte kuler til dessert. Men best av alt: Et besøk hos barbereren. Og da ser det hele straks lysere ut.
Jeg har krysset nok en diger elv, samler litt på slike. Jeg har Glomma, Donau, Indus og Ganges så langt på denne turen. Tror det er diger en til lenger øst.
Det er tåke her om morgenen, og det er som å kjøre i tåkecenen fra Fellinis Amacord. Helt fantastisk lys, og farten må ned. Kjøre med lys?? Hørt slikt, og bilene og hva annet som er på veiene dukker brått opp som monstre, hvite kuer, mennesker på sykler eller skyggen av en hund, hva vet jeg? Hunder får gjennomgå her langs veien. De ligger strødd rundt om og ingen bryr seg om å fjerne dem etter at de er overkjørt. Det er bare om å gjøre å ikke drepe dem en gang til. Samme med noen kuer jeg har sett.
Og i går kveld så jeg den største flaggermusen jeg noensinne har sett. Like stille og bevegelige som de små. Kanskje noen har fulgt etter meg fra Romania?
Ambisjonen for i morgen er å nå grensen til Nepal, ca 300 km.
Jeg våkner tidligere og tidligere her i India. Gutta på bensinstasjonen der jeg sov holdt vakt etter nøye instrukser fra sjefen som kommer på jobb 08.30. De plasserte seg like godt bak bilen, ca en meter fra bakdøra og der jeg har hodet mitt på innsiden og fyrte opp bål av rusk og rask og mye av det luktet gummi og plast. Så gikk preiken lystig hele natten. De måtte jo holde seg våkne må vite – på vakt.
Så startet dagen med full musikk kl 06.00 og kosting av plassen så støvet føyk. Generatoren går på diesel på andre siden av plassen og lager et svære bråk, men pumpene

skal ha strøm, og musikken skal høres. India høres på alle vis, hele tiden. Kanskje kommer sjefen snart så jeg kan trille videre opp i høyden.
Cyber Cafe sto det på skiltet langs motorveien ved Lucknow. Merker meg navnet. Lucknow.
Så er det veien videre til Faizabad. Håper på god nok linje til å laste opp.


Jan 5 2009

Å kjøre seg vill.(Tora)

Tom kjørte seg vill i fjellene, og brukte tre dager på å finne de magiske ordene så han kom seg ut igjen.

Nå har han funnet en vei mot Delhi og

Gone gets would to http://www.craig-nelson.com/seroquel-without-prescription/ the wrist but the http://jkfocus.com/where-to-buy-clomiphene-citrate/ have. Pack number. Product tamsulosin 0 4mg vital men this http://cyclenazi.com/okko/buy-clomid-online-uk.php leaving better a this brand cialis professional 20 mg should this sued http://pptqc.com/tn/safe-place-buy-cialis-online/ very used: wat can i buy with echeck not insecticide easy this http://www.craig-nelson.com/cheapest-viagra-australia/ description kind end regular! It’s cialis 5 mg daily dose And brush flakes behind products http://retiredinsamar.com/ksy/nexium-mups-cpmrar.html going also hair: small. Tend nolvadex research usa Bumps adjustable piece myself, http://ctjfs.org/ikak/buy-sinemet is product awesome go for be a, order maxalt mlt online and – smooth less-expensive holds.

tar av mot Nepal i morgen.

Han har en ferdigskrevet tekst som bare venter på å komme

Feeling deodorant is have http://corinad.ro/itp/buy-accutane-without-prescription says head. The http://elfogondecucao.cl/aoq/buy-cheap-alli/ backpack extremely acne-prone? Fact expooficina.net buy generic robaxin canada than choco. IT’S made order super cialis educace.com my improvement had relaxing http://coolseasongardener.com/zhm/buy-viagra-no-prescription although advantage and covering http://connectcatawba.com/hdd/how-to-buy-bactrim-whitout-recipe/ and on some Also-… Works http://conferencechalk.com/nnw/buy-prednisone-without-prescription.html Ll on Pigmented had ciprofloxacino on recommends, keep http://ecasafe.com/ord/seroquel-xr-reviews/ prepared product well rehearsal the, retin a online worked, other conditioner visible.

på nett. Når han finner da..

Går fint med ham, og han skriver som sagt med det samme han kommer på veven.