Det var en slakk gjeng som kom tilbake utpå formiddagen fra åpningsnatten på “fjorden” og rett på utstillingsåpninger og foredrag, det ble et langt døgn for dem.
Frank ble funnet og Morten møtt og så var det middag hos ambasadøren med andre inviterte gjester fra nesten hele verden. Deilig å være i et rom med mennesker som konverserte rolig rundt sine forskjellige bord, hver med sitt tema.
Bilen har fått sitt lille ikon igjen, og denne gangen skal jeg nok få det “hjem” til Yeva Maria, denne lille piken i St Petersburg jeg ikke husket navnet på sist jeg skrev.
Frank og jeg fant barberere og fikk oss en salig stund med alt de hadde å by på, og det hele kostet oss ca 30 kroner – til sammen, og så var det lunsj i sjappa ved siden av og shopping før intervjuene ventet ved hovedkvarteret.
Det er ikke bare lokalbefolkningen som vil ha en bit av denne raringen som har kjørt halve jorda rundt for å komme hit, og endatil fra et sted de ikke aner hvor er, hadde det ikke vært for kartet og forståelsen av det. Mediefolket på bildet ble av en eller annen grunn provosert over at ikke Google hadde skrevet Bangladesh på Bangladesh. Nepal var jo nevnt. De kommanderte og kommenterte og en hoderystende kameramann gikk derfra etter opptaket. Jeg hadde kun snakket om hvor bra festivalen var og de vanlige svarene om 55 dager og 15000 km..
Folk løper på utstillinger og jeg spiser desserter jeg ikke er skapt for å holder meg mest i ro på to rom, og
om litt er det mattid for en uthult innhul mann – I hope it stays.