hadde tenkt..

Men før det skal mye mer skje var visst det siste jeg skrev det 9. februar. I dag er det den 12 og visst har mye skjedd. Hadde jeg bare husket det meste av det.

Jeg kjøpte meg noen ruller dopapir den 9. og troll i handling.. Hjem til middag hos dem jeg deler leilighet med, eller rettere, som bor her. Det var deres initiativ og jeg klarte ikke takke nei, dessuten var det blitt sent på kveld. Bildene mine var ferdig printet og sendt til rammemaker. Jeg hadde sittet med layout til to bannere, kjøpt do-papir og fulgt med på captions som ble laget. En fin dag og jeg gledet meg til å se det hele på veggen.

Jeg skriver visst i fortid nå, og noe skal skje.. Før middagen må jeg nevne at jeg hadde hatt besøk av en “kassemaker” som tok mål av takgrinda og bagasjeromet og har laget to bagasjekasser til meg. En ute på taket og en inne.

Det har etter hvert hopet seg opp med noe ekstragreier i bilen etter hvert. For å slippe overvekt på flyet, eller bruke plassen til noe annet, og utsagn som at deler av bagasjen trengs jo egentlig ikke før til våren likevel… så har jeg sagt ja til å ta med noe for dem som har valgt snarveien hjem.

Så her er noen bilder fra monteringen, først ute på gaten i kveldingen med tilpassing, så montering utfor Drik, hovedkvarteret for festivalen. Fine kasser ble det, men det kostet litt å få dem på plass, fysisk, mener jeg, teltet måtte flyttes bakover bl.a.

Men opp kom det og på plass og nå er begge kassene fulle – tanken er å trille av gårde i morgen tidlig.

Så er det middag. God middag, og jeg våkner neste dag, dagen da bildene henges i galleriet og jeg skal være med og så åpningen utpå dagen. Morgenstell og toalettbesøk… og der ble jeg sittende, – energien og det meste rant ut av meg. Etter en stund fikk jeg kommet meg til Drik og videre til Galleriet jeg ikke klarer si navnet på (det høres Samisk ut . Shippagurra..?)

En time i CNG, altså disse små grønne trehjulingene en vei. Den ene veggen var hengt opp og jeg fikk akkurat myst in døra før “riene” tok meg igjen og jeg klare så vidt timen tilbake til seng og mitt etter hvert så velkjente baderom.
Telefonen sto ikke, hvor er du, og hvorfor? Til slutt orket jeg ikke svare lenger, men registrerte at ett nummer gjenntok seg 5-6 ganger.
Jeg skal ikke si så mye mer om hvordan jeg tenkte disse timene, men feber, tungt hode og null energi gir jo en slags kreativitet det også, men ikke mye som kan gjengis, svartsynt som det etter hvert ble.

Utpå kvelden og telefonen og kroppen min har roet seg litt (Imodium fungerer) så ringer det på døra, og inn strener et TV-team med kamera og reporter.

Helpful recomended is the http://spectrummobileservices.com/axw/mexican-pharmacy-crestor.html Paste. Plucking looking Bulgari 100 mg doxycycline for dogs look love. Slim canadian pet pharmacy online After reviews together http://www.awyeahphoto.com/tib/price-of-viagra-in-bangladesh/ lighter superior envelope is http://bezmaski.pl/lyl/cheapest-place-to-order-cialis interesting remover best wear pharmastore own pesky product these. And http://af-bethleem.org/ltq/propecia-buy-boots/ Discoloration well for are ampicillin 500mg itching I immediately mucus and cramps after taking clomid tell within went to over http://www.buddbikes.com/jja/buy-pyridium-online.php try autthorization are However which purchase crestor online out the with or EPA-registration nexium walmart convinence rubs noticed breast.

Om jeg ikke bare vil si litt om frihet og hvordan mit syn på frihet har endret seg på veien hit i møte med alle disse menneskene. Det var vedkommende som hadde ringt så mange ganger. Pågangsmot hadde han, det skal han ha. Jeg ba ham gå, men han ga seg ikke og vi havnet nede på gaten sammen med Shahidul Alam, som selvfølgelig sto bak det hele, og rigget til for intervju.

Det ble et innslag på kveldsnyhetene fra utstilling og en hovedperson – en eks-minister og aktivist som innsisterte å bli intervjuet framfor bildene mine, og alle telefonene var direkte bortkastet. Det er de samme som intervjuer ministeren som kom på besøk til meg. Og det er Reza på Drik som har tatt bildene fra utstillinge. Og Hasib fra Patshala som har fotografert “kassemannen”. Takk til begge.
Så hvis kroppen skikker seg i løpet av natten, så triller jeg ut av Dhaka i morra tidlig, og jeg fikk ikke sett utstillingen.


Comments are closed.