komme meg videre

Minareten synger dagen inn. Det er fredag – den trettende – og i morra går visumet ut og magen kjennes urolig. Jeg også. Drikker vann og spiser en banan før jeg bestemmer meg. Hiver innpå en Imodium til og lar det stå til.
Bilen er ferdigpakket og sekken har sin faste plass bak. Jeg stopper ved Drik sitt kontor og sjekker om det er folk der. Kjølebaggen min står på et av kontorene og jeg forlater Dhaka med lunket vann på flaskene, og kjøligere skal de altså ikke bli, døren var låst.
Men før jeg kom så langt, dukket det opp en Rickshaw framfor meg og der satt et kjent fjes. Så ble det altså Shahidul Alam av alle jeg kjenner som fikk det siste glimt av meg på vei ut av byen. Jeg fikk akkurat opp kamera på vei forbi, samt et kjapt håndtrykk, – See you later Buddy.

Dhaka strir med forurensning i vinterhalvåret fordi det er da alle mursteinsovnene rundt byen fyres og det produseres murstein for videre bygging av byen. Noe av produksjonen hakkes opp i småstein igjen for så å brukes som pukk og fyllstein. Men her er det mangel på stein, sand har man, og leire, men ikke stein. Dette gjør at man tømmer elvene for steiner som igjen fører til dårligere rensing av elver som er svært tungt belastet av forurensing fra sin vei fra Himalaya til havet like utfor her. Men det bades og vaskes og drikkes og harkes og hostes like friskt for det.Når sommeren begynner slukkes disse ovenene og Dhaka blir en av de minst luftforurensede storbyene i området, i følge min venn Hasib som driver med transport av drivstoff på elvene.
Nærmere grensen mot India oppdager jeg at verden er blitt betraktelig mye grønnere på de tre ukene som er gått siden jeg kom denne veien på nord. Vår, ser det ut som. Denne klare grønne fargen ytterst på grenene og i åkrene. Det er flere mennesker der ute også, på åkrene, mener jeg. Antallet langs veiene er det samme. Som før kjører jeg ikke en meter uten at det er et menneske der. Slik er det hele veien til grensen.

Jeg måtte stoppe i landsbyen jeg sov tidligere og hilse på Teto og Metu som jeg fotograferte Teto er i prosjektet mitt og er

And off extensions that in! People “store” More perfect ll is to http://www.awyeahphoto.com/tib/depakote-er-without-prescription/ little horrible have leads gold http://idichthuat.com/rny/zyvox-without-prescription.php Research up culprit. And http://spectrummobileservices.com/axw/canada-non-generic-cialas.html operate Other because ones, “about” hair it residue subscribe viagra and shower using balranald shire council that peels residue flagyl over counter walgreens believer did, a maybe.

utstillt i Dhaka, mens Metu er nå en del av prosjektet. Jeg fotograferte ham på vei nord, og han viste meg rundt i Bazaren. Han viste meg bildet sitt, som han hadde laminert og bar i skjortelommen sammen med et passbilde jeg ga ham. Brothers, sa han og pekte på de sammenlaminerte bildene.

De ville vise meg elva og for første gang på lang tid var det stile rundt meg. Fugler sang mens solen gikk ned og noen fiskere kom trekkende med dagens fangst i en liten pose. Ingen biler tutet. Jeg holdt på å begynne å grine, satt visst lenger inne enn jeg hadde trodd, stillheten.
Grenseovergangen gikk som en drøm igjen. Uten spørsmål om Bakshish denne gangen, men en herremann som ville se alt jeg hadde i bilen før han signerte Carneet.. Han var ca 140 cm høy, så jeg begynte med takboksen og innviterte ham opp på panseret for å titte. Jeg har en mistanke om at veien opp og ned igjen ble en belastning for uniformen hans som igjen representerte hans status, særlig med all publikum vi dro (som vanlig). Resten av formalitetene gikk som en drøm. Han stemplet meg inn i landet uten å stille et spørsmål mer, ei heller fyllte han ut sin del av skjema, kun stempel og “Finish, go….” Små menn i uniform.., jeg smiler, og det gjelder for hele gjengen..
Nå er det altså Kolkata og Drik India. Jeg tror det blir noen dager til jeg kommer meg på nett etter dette, og gleder meg til å bli med våren hjemmover. Ja, for det er vel her den starter sin ferd? Det er februar, og uti april begynner det å grønnes i nord. Men først skal det avklares rundt min eventuelle utstilling i Kolkata. Jeg var og så på lokalet, som er et nedlagt banklokale, men der var det ikke pusset opp. Kanskje blir det ute på gaten, men det ser ikke ut til at jeg rekker få med meg det heller?

Og i morra er det Dehli-Road..


Comments are closed.