en blues tar aldri slutt,

det var det Terje som sang første gang jeg hørte den. Originalen er med Falsk/Mathisen og den tar aldri slutt den heller.
Jeg var nok litt ør i går kveld da jeg forfattet forrige blogg, men jeg står for alt som står der og mer til. Denne Mac’en jeg bruker har begynt å få litt de samme nykkene som bilen og tar ikke imot ordre slik jeg gir dem, eller mener jeg gir dem. Derfor og dermed alle disse skrivefeilene. (Dårlig unskyldning, ikke sant?) Datter Tora forsøker hjelpe meg innimellom sine egne skolearbeider, hun er bedre på doble konsonanter enn meg.

Så. Dagen rant før kl 5 i dag morges og jeg klarte ikke ligge lenger. Klokken var jo stilt fram halvannen time kvelden før og jeg kjente meg ganske bra. Dusjen i går kunne jeg skrevet en hel blogg om også, det samme gjelder mye annet, som når jeg kommer ned i resepsjonen og forlanger passet mitt fra resepsjonisten. Jeg ga ham det i går kveld og han fant det ikke. En scene som kunne minne om kommunikasjon med politieskorter i de to foregående land oppsto og jeg satte meg ned med Mac’en og sjekket været i Tyrkia og hvor mye pengene var verdt. Rak i ryggen og stram mine. ferdig og ut og startet bilen og legge sakene mine på plass. Venstre bukselomme… passet. Jeg var ca 130 cm høy da jeg passerte ytterdøra og inn i resepsjonen. de tok det sporty og sa det var O’kay, no problem, don worry, så jeg lot være og trillet videre ut i tåka og frosten. 7 minus inni bilen da jeg startet den. Den plundret litt og jeg lot frosten ta kreditt for det. Den har jo ikke vært i slikt vær etter operasjonene.
Neste store by, og en bensinstasjon som tar Visa-kortet mitt. Eurodiesel og full tank takk. Endelig ute av Iran-dieselen. Snop ble innkjøpt og frosten beit i kjaken da jeg trillet videre. 2. 5 km (toogenhalvkilometer) senere stoppet motoren helt og jeg klarte trille ut på kanten slik at jeg ikke sto i veien, bokstavlig talt. Full stopp. Og ikke startet den igjen heller.
Vann i dieselen? Vann i diselfilteret fra Pakistan som i tillegg er frosset? Dårlig diesel fra bensinstasjonen? Vann i tanken fra alle dårlige fyllinger? Det er nesten ikke grenser for hvor mangen problemstillinger jeg var gjennom de neste minuttene. Jeg vandrer rundt bilen og funderer i tåka, ca 20 meter sikt og bilene dundrer forbi, ingen stopper.

Så ser jeg at innsiden av høyre bakhjul er helt blankt, noe har ligget innpå. Jeg legger meg ned og ser noe gummi fra fjæra som er løsnet og ligger inntil. Så ser jeg at fjæra er på vei ut av det øverste festet (beklager all teknikken her..) og ermed kommet nærmere dekket og legger seg innpå. ikke nok med det, den frie sikten til fjær og dekk skyldes at støtdemperen er knekt tvers av i øverste festet. Jeg blir svimmel der under bilen og skjønner hvorfor den har danset som den har i alle veihullene den siste tiden.
Etter en sjokolademuffins og litt juice etterfulgt av en banan og litt graving i verktøykassen jeg har snakket om tidligere kommer jeg i gang. Jekker opp bilen og får fjæren på plass. Stopper en drosje og forlanger beste mekanikeren i området. Full fart, og etter det går det hele slag i slag. Lastebilmekanikere som kan alt om diesel og fjærer, men ikke engelsk eller norsk, hiver jeg rundt, fyller sine verktøykasser og så er det ut til bilen. demontere filter, sjekke oljer og titte på støtdemper. No problem, don’t worry, hmmm har hørt den før. men litt etter er filteren tømt for vann og tørket over en twist-dott som de satte fyr på og så startet bilen på første draget. Min nye hjelper hadde lyst å kjøre, så jeg ble passasjer. Det er lenge siden, i egen bil. Så ble det Cay, og en slags suppe, nystekte brød, demontert tank og sjekk av kvaliteten på drivstoffet.

 

OK, don’t worry, og støtdemperen ble reparert og montert tilbake. Totalt ca 150 kroner for jobben, pluss et skjerf og et par votter og inkludert mat. Taxien skulle ha 280 for turen og gutta på verkstedet var flaue på hele Tyrkias vegne.

 

 

 

Så tok vi gruppebilde og don’t worry en gang til…
Bilen starter og går akkurat slik den har gjort i Iran, men jeg klarer å finne roen i den og forsøker finne en rute gjennom Tyrkia med færrest fjelloverganger. Helt ned i andre gear må jeg når jeg skal opp over 2000 meter. Bakkene er bratte og lange.

 

 

Men nedover, du verden, da bærer det rett inn i påskefjellene og solnedgangene. Stødig kurs vest, men i morgen er det nye kuldegrader og en blues tar kanskje aldri slutt..?

 


Comments are closed.