Det flate havet endret seg etterhvert på veien fra Latvia til det Skandinaviske fastland. Den rytmiske vuggingen ble innimellom brutt av noen hugg som fikk hele skipet til å vibrere og skrangle som en gammel – Land Rover? Men skjærgården utfor Stockholm viste seg i skyfri solmorgen og motvind. Altså det blåser fra vest i dette landet. Lovert godt for de neste 500
km og tollvesenet var i godlune og hjemme, utenom polisen som ville vi skulle blåse i alkometeret hans. Betryggende syns nå jeg etter å ha hørt baltere boltre seg hele natten. (Heter det baltere, folk fra Baltikum?)
Jeg hadde vel egentlig bare ett mål med dagen, og det var å komme meg til Oslo og møte venner til en god middag og så tannlegen dagen etter. To plomber hadde vandret heden i løpet av turen, den siste og største forsvant en gang i slutten av februar. Man får sår tunge av slikt over tid.
Men først registrerte jeg at 18 500 traner skulle ha mellomlandet et sted i Sverige i løpet av gårdsdagen, og det var verdensrekord på det stedet, og vipene fløy over markene, svaner og gjess beitet mellom Hestehov i veikanten. Vår altså.
Den siste lunsjen ble holdt på rester midtveis, og jeg aner ikke hvor, men den var relativt internasjonal. Honning fra Pakistan, Blåbærsyltetøy fra Serbia, Brød fra Polen, Vann fra Bangladesh og Tyrkia, Ost fra Latvia, Kaffe fra Colombia, Smørkniven var rappa i Iran og kaffikoppen laget av gode venn Magni på Kvamsøy i Sogn. Takk du, den har vært god å ha!
Så gikk det litt
hulter til bulter med gjennsyn med unger og buss til Oslo igjen til tannlege Pål Hermansen – som og er samme mann som fotograf Pål Hermansen. Besøk hos gode hjelpere før jeg nå sitter her med tåke utenfor og tenker at slik er våren på Tjøme. Uforutsigbar, men med måkeskrik om morgenen.
Jeg har fundert på hvordan jeg skal få rundet av dette eventyret og er vel kommet til at snipp snapp snute er en grei måte, og at denne historien ender her. Hvordan det går med mann og kjøretøy videre, ja det er en annen historie. Så takk før følge, Takk til dere som har hjulpet og støttet hele veien herfra til Dhaka og tilbake, og følge gjerne linken videre til min navnebror Tom, med etternavn Waits her.
You can never hold back spring
You can be sure that I will never
Stop believing
The blushing rose will climb
Spring ahead or fall behind
Winter dreams the same dream
Every time
You can never hold back spring
Even though you’ve lost your way
The world keeps dreaming of spring
So close your eyes
Open you heart
To one who’s dreaming of you
You can never hold back spring
Baby
Remember everything that spring
Can bring
You can never hold back spring